Dansker på fjelltur

Vi hadde tenkt oss på en liten fjelltur sammen med mamma når vi var på besøk. Ville gjerne høyt opp, men kunne jo ikke gå så veldig langt med Johanne, og Nikolaj skulle sitte i bæremeis så det kunne ikke være for vanskelig å gå. Mamma visste om et fint fjell i nærheten, hvor man kunne kjøre opp det meste, og så gå en liten tur opp i fjellheimen.

Selv om snøen hadde smeltet for lenge siden nede i vestlandsbygdene var det ikke likedan oppe på fjelltoppene.  Ofte kan det være litt pinlig å kjøre med danske bilskilter over fjell i Norge - medbilistene går liksom umiddelbart ut fra at man ikke vet hva man holder på med når man kjører litt i høyden. Men denne dagen var jeg faktisk glad for å at vi kunne skjule oss bak å være "dumme dansker". Veien stoppet nemlig plutselig i en massiv vegg av sne, og det var ingen snumuligheter. Jeg måtte derfor rygge nedover. Det var snakk om en liten bratt fjellvei! Vel nede på nærmeste parkeringsplass sto alle de norske bilene godt parkert med eierene vel plassert i sine hytter. De lurte nok på hva vi skulle opp i snømassene å gjøre...

Så måtte vi prøve å gå litt tur mellom hyttene istedenfor, og se om vi kunne komme oss opp i høyden derfra. Johanne ville gjerne helt opp på en fjelltopp - men det ble nok en litt for lang tur. Men området var vakkert, og vi tok benene fatt og ville nyte det flotte fjellandskapet. Vi stoppet etter noen få meter for å ta et bilde av Adam og ungene. De sto på en liten snøskavl med noen flotte fjell i bakgrunnen - og så lå de plutselig på ryggen alle tre. Adam hadde trådt gjennom den råtne snøen og ned i en liten vårbekk.


Danske på fjelltur (på vei ned igjen, hvertfall)

Mamma og jeg knakk sammen i latter. Det var liksom for utrolig det hele. Ungene kom seg fint over sjokket. Men Adam satt fast med en våt fot langt nede i snøen. Han måtte løftes ut. Og med kliss våt sko og iskalde føtter var det ikke stort annet å gjøre enn å gå tilbake til bilen. Den med danske bilskilt.

Etter knappe 10 minutter måtte dansken ned fra fjellet. Men vi med norsk blod i årene holdt det gående litt lenger. Så mødtes vi til lunsj/frokost litt senere. Frokost er jo dansker gode til:-)



Nordmenn på fjelltur (med noe fotoskeptiske barn)