lørdag 8. oktober 2011

Berlin - en kjærlighetshistorie

Jeg har akkurat vært en tur i Berlin (derav meget liten bloggaktivitet i det siste - sorry!) Jeg har vært på kurs gjennom jobben, og fikk både faglig og sosial input i noen dager. Det var godt med noen dager for seg selv, flere netter uten barnegråt og morgener uten stress og jag. Å så var det jo herlig å være i Berlin igjen!

Berlin er byen hvor Adam og jeg møttes. Her hadde vi våre første dates, gryende forelskelse, tiden vi ble kjent med hverandre. Berlin er en fantastisk by - og en fantastisk by å møte mannen i sitt liv i:-)

Det er snart åtte år siden vi bodde der, og nå var jeg tilbake alene. Jeg må si jeg savnet både mann og barn litt. Men det var morsomt å minnes alle steder og opplevelser vi hadde sammen. Museer vi har vært på, coctailbarer vi har frekventert, kinoer hvor vi har flettet fingre.

Jeg gjorde også en liten oppdagelse. Vi var på sightseeing en dag og kom forbi stedet hvor Adam og jeg hadde vært på vårt første restaurantbesøk sammen. Dengang satt vi ute ved et bord ved vannet, og jeg husker at Adam likte ikke desserten sin (det fikk ikke meg til å like ham mindre).  Så sa guiden: Vi kommer nå forbi Nikolaiviertel....

Ringen var sluttet! Dette var noe jeg absolutt ikke husket! Men det forklarer selvfølgelig hvorfor vi falt for navnet Nikolaj (og hvorfor jeg egentlig ville stave det med i). Ja, Berlin blir nok for alltid for oss en kjærlighetshistorie!