Sikkerhet i høysetet

Nå er tiden inne. Nikolaj har fått så stor fart, og så bevegelsesradius at vi må begynne å sikre hjemmmet. Mulig han er verdens roligste og snilleste lille mann, men nyskjerrig det er han likevel (og godt er det). Det resulterer jo i at ALT undersøkes. Foreløpig største hits er DVD-spilleren og peisen - ikke så lurt noen av delene sett i sikkerhetsperspektiv. I går klarte han å trekke en kjele ut av skapet, som han fikk rett i hodet... tror han ble ganske overrasket over hva han kunne utrette. Moren ble ganske overrasket hun også! Det var da det gamle sikkerhets-kit'et fra Falck ble funnet fram.

Så nå er skarpe hjørner dekket av runde plastikkdeksler. Det er satt gitter for trappen og verandadøra, og satt krok på skapet med vaskemidler. Peisen må nok sikres med strenge NEI - men forhåpentligvis blir den ikke brukt på en stund. I tillegg tror jeg ledninger må tapes fast eller samles vekk fra nyskjerrige fingre. Og så må vi venne oss til å lukke dører.

Lurer på hvor lenge vi klarer å ha det sånn? Med Johanne prøvde vi å sette lås på toalettet, for hun syns det var så morsomt å åpne det og plaske i vannet (mor og far syns nemlig ikke det var like morsomt). Men det tok ikke en halv dag engang før vi fikk besøk og låsen ble revet av av en tissetrengt gjest som ikke forsto hvorfor han ikke fikk opp toalettsetet. Egentlig et fornuftig spørsmål - hos alle andre enn en barnefamile med barn i utforskermodus. Vi måtte leve med hyppig håndvask og tøyskift en periode etter det.

Tror vi kan bli temlig lei av trappegitterene. Når man står med en unge på ene armen, og stelleveske, skiftetøy og tre bøker i den andre er det litt irriterende å plutselig skulle åpne en dør i lårhøyde med sikkerhetslås for å komme videre. Dessuten kan ikke Johanne åpne den selv, så hun kan jo ikke sendes i seng eller på badet alene. Ikke det at hun gjør det så ofte uansett, men likevel. På den annen side må det vel sies å være bedre enn at guttungen faller ned trappa - det er nok et tungtveiende argument. Trappegitteret blir!

Så får vi se om det holder. Eller finner han nye spennende ting og utforske som vi mener kan være livfarlige? Sjansen er vel stor for det. Vi får fortsette å sette sikkerhet i høysetet. Vi gjør jo alt for at gutten skal ha det bra. Det er hvertfall sikkert!

Sykemelding

I går var jeg på sykehuset og fikk foretatt en liten operasjon. Ikke store greiene, ikke veldig smertefullt og ikke stor dramatikk. Men nok til at jeg skal ta det med ro, sykemeldes 2-5 dager og unngå tunge løft. Hadde jeg nå vært i jobb ville jeg vel blitt hjemme noen dager og så unngått å løfte ting noen dager etter det.

Men hvordan sykemelder man seg fra familien sin?

Adam har tatt hjemmekontor i et par dager for å avlaste meg, og etter det kommer svigermor og passer Nikolaj en dag. Men fredag må jeg til pers. Da er det jeg som skal passe, stelle og mate helt alene - mens jeg tar det med ro og unngår å løfte... Har planlagt å legge stellesakene på gulvet i stua, og sette vognbagen på gulvet ved terassedøra. Så får jeg prøve å manøvrere gutten rundt uten å løfte for mye på ham. Lurer på om det går å mate ham mens han sitter på gulvet selv? En ny og eh...spennende utfordring?

Til nå har det gått ganske greit. Har prøvd å forklare Johanne at legen har reparert magen min, og at jeg derfor ikke kan løfte på henne før jeg er helt frisk igjen. Tror det gikk nogenlunde hjem. Hun lurte på om hun kunne sitte på skuldrene mine istedenfor, men det måtte jeg jo si nei til. Nå vil hun gjerne at jeg blir frisk snart, men aksepterer at hun må gå selv, eller sitte på armen til pappa. Egentlig er hun jo stor nok til ikke å bæres uansett - kanskje vi skal benytte anledningen til å slutte å bære så mye permanent?

Nikolaj derimot kan man jo ikke forklare så mye til. Han ser litt skuffa ut når jeg bare lar ham sitte på gulvet eller stolen når han egentlig vil opp. Heldigvis skal det ikke så mye til å lokke smilet frem, så sitter jeg ved siden av å pludrer og leker litt så hjelper det. Men det er jo litt upraktisk å skulle ha hjelp til alt. Når jeg skulle gi ham frokost i dag måtte f.eks. Adam bære ham ned og sette ham i stolen. I natt var jeg oppe for å gi ham sutt og oppdaget at han var våt. Da måtte jeg vekke Adam for å få ham opp av senga og få skiftet tøy.

På den annen side er det jo deilig å kunne tenke litt på seg selv. Vil du opp av stolen Nikolaj? Det kan pappa ordne mens jeg sitter her og leser bok. På tide å hente Johanne i barnehagen? Det ordner farmor mens jeg ligger her og hviler meg litt. Det blir mye Harry Hole og late dager for meg:-)

Sykemeldingen kan vel oppsummeres sånn: Det er herlig med noen dager med ro, det er upraktisk med noen dager jeg ikke kan ordne alt selv, det er kjedelig med noen dager hvor jeg ikke kan løfte på ungene mine!

God bedring!

Bursdagsfeiring tre dager til ende - 2. del

Så var det overstått. 3-årsfeiring i 3 dager. Etter barnehagebesøk og familiemiddag var det i dag den store dagen med prinsesse-te-selskap! Johanne fikk nemlig en bok til jul som heter Prinsessens te-selskap. Boken har en liten histore om prinsesse Ingrid som lager te-selskap for sine venner når hun kjeder seg før et ball på slottet. I tillegg er det oppskrifter på de lekkerbiskener hun serverer - og det fulgte selvfølgelig et teservise med!

Oppdekning en prinsesse
verdig

Så dette synes jeg måtte utprøves i real-life. Og hva var bedre enn en 3-årsdag? (eller kanskje jeg bare overkompanserer for min dårlige samvittighet fordi jeg ikke lot Johanne være prinsesse til fastelaven? Ikke lett å si.) Vi fant noen favorittoppskrifter - og kjørte ellers prinsesse-selskap i høy stil. Det var 6 små prinsesser her i sin fineste stas. Vi hadde dekket opp med barnestoler rundt sofabordet og hengt en baldakin over. Johanne hadde valgt servietter og vi dekket opp med det flotte teserviset. Vi var litt nervøse for om det faktum at det bare var 4 kopper skulle skape konflikt, men vi supplerte med kopper med Bamse på (dansk barne-tv-figur) og det fungerte heldigvis.  Foreldre og småbrødre fikk sitte på et ganske alminnelig langbord ved siden av. Skikkelig kjedelig som vi er - og som jo egentlig ikke har noe å gjøre i et prinsesse-teselskap - men som mor og far til fødselaren insisterte på at måtte få være med.

Hjemmebakte hjerterundstykker

Vi serverte rundstykker formet som hjerter, med tilhørende hjerteformet ost og skinke. Grønnsakspinner servert i prinsessekopper (hva man kan finne i Tiger-butikker nå for tiden!), og smoothies til å slukke tørsten med. Og så te, selvfølgelig! Med den regel at man kun får lov til å skenke til seg selv - har nemlig prøvd hvilken tragedie det kan føre til hvis noen annen kunne finne på å skenke opp fra junior-tekannen til min lille prinsesse. - Neeeeiii det er MIN tekanne! Jeg skulle helle opp i min kopp! Uuoæææææ!!!!

Deretter ble det servert blåbærmuffins med lilla glasur og strøssel, rester av farmors bursdagssjokoladekake fra i går og - creme de la creme, etter prinsessen bestilling - rosa jordbærkake med prinsesse på! Visste ikke helt hvordan jeg skulle bake en sånn kake, så det ble til at jeg kjøpte en kakebunn som ble dekket med krem/flødeskum og masse jordbær, trekt med lyserød marsipan og dekorert med en prinsesse av  glitter-gele (utrolig hva man kan finne i en helt vanlig dagligvarebutikk for tiden!). Ja, deg gikk litt dårlig med null-sukker-konseptet mitt i dag. You can't win them all (vi var jo nesten sukkerfrie når barnehagen var her, det får holde).

Tror de små prinsessene var veldig fornøyd. Men når sant skal sies, var vel de voksne mer imponert over mit gjennomførte tema-party enn hva jentene var. De endte jo med å løpe rundt i bare strømpebuksene uansett - vet ikke om det er et nytt fag på prinsesseskolen for tiden? Kan være det ble litt overkill til en 3-årsbursdag - men det var jo moro likevel. Så får jeg bare krysse fingre for at Johanne ikke forventer at dette overgås til 4-årsdagen.

Eller at hun får for seg at hun vil ha Hello-Kitty-tema!

Bursdagsfeiring tre dager til ende - 1. del

Ja, nå nærmer den store dagen seg. Johanne blir 3 år! Som minstemann i barnehagen er Johanne selvfølgelig ganske bevisst denne dagen. Siste bursdag var morsom, men ikke noe hun forsto spesiellt mye av. Men denne gangen kan den ikke forbigås i stillhet.

Vi har blitt innvitert i bursdagsfester hos venner som har små barn, men til Johannes første og andre bursdag har ikke vi holdt vennefester selv. Johanne har jo ikke forstått hva som har foregått, og vi har ikke helt sett det store poenget i stor festivitas. Vi har hat familien på besøk - men det har nok vært mer for familiens skyld enn for Johanne.

Men etter at hun startet i stor avdeling i barnehagen har hun begynt å bli invitert i bursdager til venninnene sine. Det har vært stas! Å komme hjem til jentene er gøy! Å leke med de andre (store) jentene utenom barnehagen er gøy! Og god mat og kaker er gøy! Dette ville jo Johanne også prøve!

Jeg kunne ikke helt overskue å holde den store jentebursdagen. De er 16 jenter på avdelingen, og regelen er at alle skal inviteres. 16 jenter alene i 3-4 timer en helg. NO WAY! Jeg kjenner dem ikke godt nok. Jeg har ikke nok erfaring med å håndere store grupper små barn. Det er STOR forskjell på en 3-åring og en 6-åring. Og jeg har mange flere unskyldninger. Men det hjelper jo ikke Johanne som gjerne ville ha bursdagsfest for barnehagen....

Vi hadde bestemt oss for å holde en fest for venner med barn i Johannes alder. Dessuten er familien invitert på middag. Men det var jo ikke jentene i barnehagen! Men så dukket det opp et godt alternativ. I barnehagen er barna delt opp grupper når de skal på tur og jobbe med pedagogiske prosjekter. Melder man fra i god tid kan man få hele gruppen på besøk som en del av en turdag. Da får man halvparten av barna på besøk - 10 stykker - men man får jo også to av de voksne med! Mye mer overskuelig for en temmelig fersk mamma i bursdagsbransjen. Dessuten er det jo begrenset tid, forbud mot godteposer og uten gaver. Det lød som en drømmeløsning! Og dermed var det bestemt at den lille frøken skulle holde 3 selskap til sin 3-årsdag. Vi leker ikke bursdag heller:-)

Så i går hadde vi 10 barn under fem løpende rundt i stua. Vi hadde dekt langbord og blåst opp masse ballonger. Det ble servert pølser med brød og grønnsaksstaver, og som kake bakte jeg rosinboller som satt sammen som en prinsesse. Drikke var vann med frosne jordbær og smoothie. Tror ungene koste seg, og det eneste sukkeret var pynten på bolleprinsessen. Vi holdt også en skattejakt. Normalt er det godteposer i skatten - men vi hadde gjort en tvist og sa at noen hadde stukket av med pølsene vi skulle spise! Alle var sultne, og de løp ivrig rundt i hagen og huset på jakt etter maten.

De ble funnet under flygelet. Det var en mus som hadde tatt dem! Og i forsøket på å hente dem krasjet tre av jentene hodene sammen og satte i et hylekor. Var jeg glad for at de voksne fra barnehagen var der, eller:-) Men ellers gikk alt forbausende bra. Barna tisset og vasket hender før maten, de lekte fint både ute og inne, og de satt pent på plassene sine og spiste maten sin. Også grønnsakene. De ventet til og med til det ble sagt værsågod. Den eneste som synes det var litt vanskelig var nok Johanne. Det var jo stas at alle var med hjem til henne - men det var jo hennes leker, hennes rom og hennes mus som hadde tatt pølsene. Ikke lett å måtte dele når man er tre år! Heller ikke så lett å sitte stille på plassen sin når det er så mange ting man vil vise vennnene sine...

Men med en bursdagsfeiring vel overstått er vi nå godt igang med å gjøre istand til neste. Lurer på om vi har lagt lista litt høyt med så mange markeringer? Skulle vi ha alle vi ønsket på besøk måtte det jo bli sånn, men orker jeg det de nesten 15 årene? Kan jo ikke markeres mindre når hun blir 4! Bare hun ikke forventer 12 selskap når hun blir 12 så skal vi vel finne ut av noe. Så får jeg forberede til den store prinsessefesten på lørdag imellomtiden.

Rullernes konge

Det å rulle er en undervurdert aktivitet. Johanne elsker å rulle. Å rulle rundt på gulvet. Å rulle i gresset. Å rulle i sand på stranda. Og å rulle rundt i søle - til min, og vaskemaskinenens, store sorg. Men bortsett fra det med søla er det jo veldig gøy å rulle. Man kommer fra et sted til et annet, man får sett verden fra nye vinkler og man blir deilig ør i hodet.

Nikolaj vil så gjerne rundt i verden, men at han ikke har lært å krabbe enda. Da er jo rulling den perfekte løsning! Han lærte først å snu seg fra mage til rygg, og så fra rygg til mage. Og kombinerer man de to, så ruller man jo! Og Nikolaj han ruller over alt. Rundt på sitt leketeppe. Ned fra leketeppe. Under sjenken. Over til stereoanlegget (det er nemlig så fint å trykke på). Under alt vi har av bord, stoler og senger. Og ned av dobbeltsengen til mor og far....Ooops. Han kan ikke ligge der lenger nei... Av og til hører vi et hyl, og så må vi fiske ham fram fra et eller annet møbel han har rullet seg under, men ikke kommer seg ut fra igjen. Nikolaj er rullernes konge!

En ulempe med denne aktiviteten er selvfølgelig at det viser veldig tydelig hvor flinke vi er til å gjøre rent - eller, IKKE flinke vi er til å gjøre rent (for å være mer presis). Det hender det er en ganske grå liten Nikolaj jeg trekker frem fra under senga. På den annen side behøver jeg jo ikke støvsuge så ofte, når han ruller rundt som en liten kost på ufremkommelige steder;-)

Men nok om det, det var jo rulling som var dagens tema. Jeg er nok ingen rullernes konge - ingen dronning heller. Problemet mitt er plassen. Jeg klarer liksom ikke snu meg helt rundt før hodet eller et ben krasjer inn i noe. Ikke egner det seg særlig godt som fremkomstmiddel for meg heller - vet jo ikke om jeg skal rulle inn sammen med barnevogner eller sammen med de som går på to ben hvis jeg f.eks skulle rulle meg en tur med s-toget. Dessuten må jeg inrømme at jeg får litt vondt i albuene... Men det er veldig gøy å rulle litt hjemme sammen med Johanne og Nikolaj. Det beste er å rulle sammen, hvor alle tre ligger oppå hverandre og vi må ta sats sammen for å snu oss rundt. Man blir litt flatklem men kommer veldig tett på hverandre:-)

Kan hende jeg har blitt for stor til å rulle meg frem her i verden, men jeg er heldigvis ikke blitt for stor til å leke!

Cafébesøk

I dag tok jeg med meg ungene på café. Vi skulle ut og handle sko til Johanne i en butikk hvor det alltid er lang kø. Så istedenfor å stå å vente på betjening rundt kl 16, hentet jeg Johanne tidlig og fikk masse hjelp i en butikk fri for andre kunder. Herlig!

Så hadde vi jo en ettermiddag fri i byen, og da liker både Johanne og jeg å kose oss med et cafébesøk. Bare å sitte og sludre litt og kose oss med noe godt. Café'n vi havnet på i dag var super med barn. Nikolaj og jeg hygget oss i en stor, dyp sofa mens Johanne fant en liten stol fra et barnemøbelsett som hun kunne sette inn til vårt bord. Og så var det en stor bokhylle med brettspill og designblader, som også hadde en hel hylle med barnebøker. Den ble flittig besøkt av den lille frøken. Samtidig var det god stemning og ok mat.

Så var det tid for et toalettbesøk. Nikolaj måtte skiftes, og johanne skulle tisse. Vi hadde på dette tidspunktet spredd oss ut over hele bordet, med mat, drikke, bøker og tåteflasker. Sofaen bugnet over av jakker, luer, stellevesker og innkjøpsposer. I tillegg hadde jeg jo mobiltelefon og lommebok liggende og slenge. Det var nå jeg merket at det hadde vært greit å ha med seg en annen voksen. En som kunne sett etter tingene våre, gitt betjeningen beskjed om at vi ikke var ferdige med maten, og som kanskje kunne passe en av ungene, så jeg kunne tatt meg av en av gangen.

Men sånn er det jo ikke. Så det er bare å ta med seg begge unger og stelleveska, og la resten ligge. Forhåpentligvis skjønner betjeningen at vi ikke er ferdig med å spise. Og vi får krysser fingre for at ingen stikker av med de svindyre skoene vi akkurat har kjøpt.

Toalettet var heldigvis også godt tilpasset gjester med barn, så her var det god plass og til og med et lite stellebord. Johanne fikk tisset, og det gikk greit å skifte Nikolaj. Så var det min tur. Greit for meg å late vannet innimellom også, og nå var vi jo alle samlet her inne, så da var det bare å benytte sjansen.

Nikolaj kunne ikke ligge på stellebordet alene, så han måtte ned på gulvet (veldig lekkert å ligge på gulvet på et offentlig toalett - men sånn er det). I det jeg får satt meg finner Johanne ut at hun ikke gidder være der inne lenger - hun vil ut i restauranten igjen. Ikke veldig gøy å sitte med buksene rundt anklene for åpen dør - og heller ikke veldig gøy at Johanne løper alene rundt inne i restauranten - så dette ville jeg veldig gjerne få stoppet. Vet at jeg ofte gjorde det samme mot min mor når jeg var lita - UNSKYLD MAMMA!!! Jeg tror ungen hørte fortvilelsen i stemmen min, for hun gikk temlig raskt vekk fra døra. I mellomtiden hadde Nikolaj klart å komme seg over til papirkurven. Ingen grunn til at den skulle stå oppreist, vel? Han tok tak, og klarte å velte hele kurven over seg, og lot alle de brukte papirhåndklærne regne over seg selv og gulvet. Mmm. Nikolaj lå for langt bor til at jeg kunne nå ham, og det var ikke så lett å reise seg der jeg satt. Heldigvig så Johanne at dette ikke var så lurt, så hun tok fra ham papirkurven og flyttet den. Men noe papir lå det jo fortsatt igjen, så Nikolaj tok tak i et og begynte å gumle. Jummi!

Ja. Ikke alltid så enkelt å være alene med barn på tur. Men vi fikk da tisset alle sammen, og spist og hygget oss veldig også. Vi kom oss ut av både toalett og restaurant uten å gjøre for mye skade på inventar, oss selv eller min bluferdighet. Mulig jeg prøver å få med en venninne neste gang jeg skal på café - men det kan tenkes jeg tar sjansen på å komme alene også.

Mannen som skulle stelle hjemme

Jeg har jo akkurat vært en tur i Norge, og da hadde Adam tatt seg et par dager fri fra jobb for å passe ungene. Det er jo vanligvis mitt domene å gå hjemme for å passe lillegutt, så jeg lurte jo i mitt stille sinn på hvordan dette skulle gå. Ikke at jeg hadde noen tvil om at han ville klare det bra, han er jo en god far på alle måter, men det er jo likevel ikke han som går hjemme til daglig. Og hele dager, med aleneansvar for både å vekke og legge, kan jo være en munnfull... Synes jeg.

Det viste seg at alt hadde gått bra. Veldig bra. Så bra at jeg nesten kan bli litt småtrist. Han har ikke hatt noen problemer med hverken vekking eller legging. Han har matet, pusset tenner og fulgt til barnehagen uten noen form for sutring. Ikke bare har han skiftet, kledd og lekt med ungene uten problemer, han har fått tid til å lage masse mat til å legge i fryseren (!), har fått støvsuget og ryddet i hele huset (!) og har fjernet 60 havefliser i bakhaven(!?!?!). Jada! Dette er jo ting jeg alltid sparer til helgene, fordi jeg simpelthen ikke får tid til det mens jeg passer Nikolaj. Jeg pleier riktignok å sove litt iløpet av dagen, fordi jeg ofte vekkes om natten, det trengte jo ikke Adam. Han hadde fått ungene til å sove hele natten!!! Uten en lyd før kl 6 om morgenen!

Okay, snakk om å være en mislykket mor. Jeg klarer ikke å holde i stand hjemme. Ungene våkner flere ganger om natten når jeg er tilstede. Johanne begynte å leke med maten istedenfor å spise pent med en gang jeg kom hjem igjen - og den eneste gangen hun gråt mens jeg var vekk var da jeg ringte hjem. De klarer seg altså ikke bare bedre når jeg ikke er hjemme - ungene blir rett og slett rampete når jeg er her!

Dette er faktisk litt deprimerende. Ikke at jeg hadde ventet å finne Adam på hodet i grautgryta som mannen som skulle stelle hjemme i eventyret. Men det hadde vært hyggelig om jeg ble litt savnet for noen av de tingene jeg får gjort.

Men nå skal jeg ikke være for krass. De har savnet meg - det var jo derfor Johanne gråt når jeg ringte. Det var veldig hyggelig å komme hjem, og de var veldig glad for å se meg igjen. Dessuten viser jo dette at jeg egentlig står mer fritt enn jeg trodde! Jeg er jo kjempeheldig. Familien er ikke 100% avhengige av meg - selv om de jo setter pris på å ha meg her. Så dette bør jeg jo rett og slett benytte meg av! Komme meg mer ut!

Noen som har lyst å være med på shoppingtur til New York?

Hjemme igjen

Så var min lille utflukt til Norges land over. Det har vært deilig med litt alenetid og voksentid. Har til og med vært på bar og tatt meg en drink eller to. Det er en stund siden sist! Jeg har spist god mat og mødt dyktige mennesker, og lært og diskutert mye om arbeidsmiljø. Det blir nok fint å ha med seg når jeg kommer tilbake på jobb, og jeg tror nok noe av det kan brukes i den "jobben" jeg har her hjemme også. Godt arbeidsmiljø kan vi vel ha bruk for i familien også.

Selv om det har vært fantastisk med noen dagers avveksling føler jeg meg ikke akkurat uthvilt. Det var for mye å se og gjøre til det, og for mange mennesker jeg ville snakke med. Men jeg har sovet godt! Selv om trikken gikk rett utenfor vinduet mitt. Ulempen med å glede seg sånn til å sove ordentlig er bare at man sover fra opplevelsen. Kanskje litt innlysende, men likevel... Her har jeg gått i ukevis og gledet meg til noen netter på hotell. Når jeg endelig får lagt meg og lukket øynene så ringer jo vekkerklokka. Jeg har sovet fra hele opplevelsen!

Ikke akkurat det jeg hadde drømt om:-)

Alenetid

Er på vei til Oslo et par dager for å ta et kurs med jobben. Hadde egentlig tenkt å ta familien med, men fant ut at jeg hadde behov for litt alenetid. Nå har jeg levd i tett symbiose med Nikolaj siden i sommer, så det er tid for oss begge med litt alenetid - utover et par timer.

Gleder meg utrolig mye! Har akkurat pakket kofferten, og den er så liten og lett at jeg ikke kan fatte at jeg har fått med meg alt. Men det har jeg! Jeg trenger bare ikke å ha med mer når jeg reiser med bare meg. Jeg har til og med pakket ting jeg nesten ikke har brukt det siste året, som sminke, parfyme og sko med høye hæler. Ah, voksentid!

Det skal bli herlig å kunne kle meg for å føle meg fin, ikke for å være praktisk. Det blir skjønt å snakke med andre voksne om interessante ting som ikke har med barn å gjøre. Jeg gleder meg til å spise middag uten å ha en treåring hengende i armen mens jeg for n'te gang forklarer at hun ikke kan komme opp på fanget mens jeg spiser, eller frokost uten å skulle mate en liten gutt samtidig . Jeg gleder meg til å kunne lese ut Harry Hole-boka mi uten avbrytelser, og til å sove sammenhengende en hel natt. Til å kunne være i dusjen så lenge jeg vil - og å gå på toilettet i fred! Ah, alenetid!

Jeg skal bare si farvel til ungene først. Den ene sitter og maler i dyp konsentrasjon mens den andre spiser banan med hele kroppen. Ah, som jeg kommer til å savne dem...

Prosjekt suttestopp

Nå tror jeg vi har klart det! Johanne har sluttet å bruke smukk!!!

Det er en stor ting for familien, for Johanne har vært ei suttejente fra første stund. Da Johanne kom til verden begynte hun med å sutte sin mor helt i stykker. Vi var uerfarne foreldre som prøvde å følge alle gode råd vi hadde lest og hørt, så vi ville ikke gi henne smukk før ammingen var ordentlig i gang. Men når vi fikk sunnhetsplejerske på besøk da Johanne var 4 dager gammel, fikk hun sin første sutt - og der har den sittet siden.

Vi har etterhvert prøvd å begrense suttebruken til bare bestemte situasjoner - som når vi kjører bil eller vogn (transportsutt), når hun har slått seg (trøstesutt) og når hun skal sove (nattasutt). Men hun har kunnet spørre etter sutt i alle situasjoner. Spesielt når jeg er til stede - sammen med andre har hun ikke hatt det samme behovet (evt. andre har hun ikke kunne manipulere like lett som sin mor...).

Nå nærmer jo 3-årsdagen seg, og ifølge tannlegene er jo det tidspunktet sutten skal legges på hylla. Vi har forberedt oss en stund. Etter jul har hun stort sett sluttet med både transportsutt og trøstesutt, så nå var det nattasutten som gjensto. Hun har jo ikke vært så ivrig etter å slutte som vi, så hun har prøvd å bøye reglene litt. Nattasutt kan jo godt tolkes som en hvilesutt - og brukes når man skal hvile på sofaen. Hun har aldri villet hvile så mye som etter at hun fant ut av det. Hun sluttet jo med formiddagslur i sommer, men nå ville hun plutselig sove på sofaen (gjerne med TV'n tent) flere ganger pr dag.

Heldigvis har Johannes far en sterkere ryggrad enn meg når det gjelder å gi etter for den lille frøkenens lyster, så nattasutten har i det siste bare blitt brukt om natten. Jeg har gardert meg mot for stort suttesavn ved å alltid ha med meg noe spiselig til å stappe i munnen på henne. Rugkjeks, blåbær, druer, fruktstang eller lignende er alltid pakket når jeg skal hente henne i barnehagen. - Hva har du med til meg i dag? har hun begynt å spørre. Jeg har skapt et monster...

Denne uken skulle også nattasutten vekk. Jeg synes egentlig det var for tidlig, siden hun fortsatt spør etter smukken på dagtid også. Men en gang må grensen settes, og det mente Adam skulle være nå. Jeg var veldig spent - dette hadde jeg ikke tro på. Første kveld var det Adam som skulle legge henne, og jeg kunne høre den såre gråten hennes - Jeg vil ha suuuutttt! Men så ble det forhandlet at hvis hun la seg uten sutt, kunne jeg sitte litt ved siden av henne mens hun sovnet. Og sånn ble det. Hun prøvde seg et par ganger - Jeg vil ikke ha noen premie, jeg vil heller ha sutt! Men jeg holdt stand. Vi ble enige om at jeg kunne ligge ved siden av henne den første natten, og at hun kunne få en bit fra lørdagsgodtet sitt neste morgen (!!!) Her forhandles det med alt vi har.

Men det fungerte! Hun har fått én bit godteri i tre morgenere nå, så nå har vi blitt enige om at det det er slutt med det. Jeg behøvde bare å ligge ved siden av henne én natt, og det bød ikke på de store problemer. Og når hun skulle legge seg i går var hun faktisk stolt over at hun skulle legge seg uten smukk!

Flinke jenta mi! Så nå er Johanne glad og fornøyd over å være stor jente, vi er glad og fornøyd over at jenta har sluttet med sutt, tannlegen blir nok glad og fornøyd over at suttebittet ikke blir værre og besteforeldrene er noe forbauset over at vi kunne finne på å gi ungen godteri/slik før frokost/morgenmad.

Og så var prosjekt suttestopp (forhåpentligvis) over. Hvertfall for den ene av barna våre.

Kongens store tale

Den lokale kinoen her jeg bor arrangerer babybio omkring en gang i måneden. I går bestemte Nikolaj og jeg oss for å ta en tur og se årets store Oscar-vinner, Kongens store tale.

Det er en gammel kino som er blitt holdt i sin oprinnelige stil. Et veldig hyggelig og stemningsfullt sted, perfekt for filmklubber og et glass rødvin. Men på babybio-dager er stemningen litt annerledes. Alle stoler i foajén ryddes vekk så det blir plass til barnevogner, og det stilles fram stellebord. I selve kinosalen vises filmen med dempet lyd, og noe av lyset beholdes på så man kan se hva de små poder bedriver under filmvisningen.


Foto: SF Norge

Dette er småbarnsmødrenes mekka. Det er barnevogner, stellevesker/pusletasker, babyalarmer, venninneprat og babyer over alt. Og alt er lov. Det ammes, skiftes, mates, lekes, gråtes og trøstes på alle benkerader. Mellom seteradene ligger det babydyner og voksiposer tett i tett, med tilsvarende mange babyer i forskjellige størrelser oppå - samt gulpekluter, rangler, biteringer og bamser i mengder.

Ikke nødvendigvis de beste rammer for å se Oscarvinnende drama. Men når man selv har behov for å mate, skifte, trøste og leke med en fin liten gutt underveis, så er det faktisk helt perfekt!

Nikolaj hadde sovet to timer i vogna før filmen, så jeg kunne ikke akkurat regne med at han ville sove noe underveis. Men samtidig med at Colin Firth stammende sa sine første ord som Hertugen av Wales inntok Nikolaj et utsøkt måltid finmalt økologisk lasagne, servert kaldt rett fra glass. Og jeg tror Colin og Nikolaj kom godt overens, for lillegutt satt hvertfall og fulgte interessert med på hertugens forsøk på å holde sin første radiotale.

Og vennskapet fortsatte. Mens Colin gjorde stemmeøvelser lekte Nikolaj på gulvet. Mens Colin øvde seg på å snakke i forsamlinger skravlet Nikolaj høylytt i kinosalen, og mens Colin gruet seg for sin store tale satt Nikolaj utålmodig på sin mors fang. Jeg må si jeg likte det jeg så jeg også. Det var en varm og god film, med lun humor og følelsesladde historier. Ikke helt det man tør håpe på når en skal se film som handler om en konge som stammer. Filmen viste utviklingen av vennskapet mellom Kong Georg og talepedagogen - og så også Colin Firth og min lille Nikolaj:-)

Etter 118 minutter med det som viste seg å være gode venners lag var Nikolaj klar for en lur - det er klart, når filmen var ferdig kunne han tillate seg det. Jeg hadde hygget meg med å se Nikolaj glad og tilfreds. I tillegg hadde jeg jo fått sett en veldig god film. Og det til og med før den kom på DVD! Det skjer ikke så ofte for tiden.

Første måned

Ja, da har jeg vært aktiv blogger min første måned. Det har vært en spennnende utfordring så langt. Jeg klarer ikke å produsere et nytt innlegg hver dag, men ganske ofte blir det jo. Og for min del er det morsomt å lese de gamle innleggene. Jeg tenker av og til på hva jeg bedriver dagene med når jeg er på barsel, og nå kan jeg faktisk se ganske konkret hva jeg gjør. Før ville spørsmål om hva jeg har gjort i dag blitt besvart med - neeeiii....ikke så mye, vel. Men nå kan jeg henvise til bloggen min, eller si - jeg har gjort et tappert forsøk på å komme ut av døra før kl 10, jeg har badet en gutt som har s***t seg selv i nakken, eller jeg har prøvd å overbevise en 3-åring om at det er like gøy å være pingvin som prinsesse til karneval. Ikke en liten jobb noen av delene, ser jeg!

Bloggen min har blit vist nærmere 700 ganger denne første måneden. Det er jeg fornøyd med. Noen kommer til og med tilbake for å lese mer, og det setter jeg pris på! Tusen takk til trofaste lesere:-) Men bloggen kan godt leses av fler, så del gjerne linken med andre - eller del et innlegg på facebook. Man kan også abonnere på innlegg eller registrere seg som følger, dere finner mulighetene i høyre marg av bloggen.

Takk også for hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger. Både på facebook og her på bloggen. Gi gjerne fler av dem! Det skulle være åpent for alle å kommentere.

Dette ble dagens (litt kjedelige) innnlegg, men jeg regner med å komme sterkere tilbake. Skal en tur på Babybio med Nikolaj nå, så det gir sikkert stoff til nye innlegg!

Ha en fin dag.

Min lille pingvin - igjen

Ja, i dag er den store dagen med fastelavensfest i barnehagen.  Her sitter jeg med et fint, hjemmesydd pingvinkosytme ved min side. Poden har dratt glad og fornøyd til barnehagen ikledt en gammel prinsessekjole. Sånn kan det gå!

Vi var på fastelavensarrangement sammen med noen av Johannes venner i går, og jeg hadde brukt en del krefter på å overbevise Johanne om hvor gøy det ville være å være pingvin. -Vil du være Mumle som kan danse, Gloria som kan synge (begge fra Happy Feet) eller Pingu fra barne-tv? Hun gikk med på å være Gloria og fikk på seg kjolen, men nektet både å ta på hette, vinger og føtter.

Og når vi kom frem til den lokale kirken hvor vi skulle møtes brøt verden sammen. Jeg tror 70% av jentene var prinsesser. Da hjalp det ikke at pingvinkostymet hadde kule føtter - det var jo ikke dansesko, eller glassko, eller sko med glitter og hæler. Så både gjennom gudstjeneste, fellessang og tønneslaging satt min lille pingvin på armen min og sutret fordi hun heller ville være prinsesse.

Merket jeg ble litt skuffet og lei meg også. Først fordi den lille d****ungen ikke ville bruke det kostymet jeg hadde lagd, men også fordi dette skulle være en hyggelig dag, og så var hun så lei seg. Jeg kunne jo strengt tatt ha sydd en prinsessekjole istedenfor. Note to self: hør på hva ungen sier neste gang jeg skal sy kostyme.

Det er altså ikke sånn at jeg ikke har prøvd å høre på henne. Men jeg syns prinsessetrenden tar helt av. At jenter bare skal måles på pene kjoler, vesker og smykker blir feil for meg. For Johanne som er så glad i dyr burde det jo være moro å kle seg ut som et dyr - men når alle andre har lange kjoler med glitter, perlekjeder og tiara på hodet vil selvfølgelig hun også ha det. Det eneste som muligens kunne vært mere stas var hvis vi hadde et kostyme med Hello Kitty, men der går altså grensen!!!

Så etter gårsdagens mislykkede utkkledningsforsøk satt jeg på kvelden og strøk og lappet en arvet prinsessekjole vi hadde liggende. Jentungen strålte da hun fikk den på i morges - sammen med hjemmelagde perlekjeder og min gamle plasttiara.

Noen som trenger et pingvinkostyme?

Såre rumper og såre hjerter

Nikolaj fikk ikke sove ordentlig i natt. Han gråt og gråt selv om han sov, og buktet seg frem og tilbake i sengen. Jeg trodde kanskje han hadde vondt i magen og prøvde å massere den lille kroppen forsiktig, uten resultat. Når jeg strøk ham på kinnet roet han seg ned og sovnet litt , men begynte snart å gråte igjen.  Etter en times tid tok jeg ham over i vår seng, i håp om at han ville roe seg ned. Men det hjalp ikke. Til slutt lå jeg på alle fire over ham, så han kunne holde meg i håret med begge hendene, men fikk litt motstand med benene så han ikke bakset rundt i hele sengen. Ikke noe bedre resultat av det heller.

Så sjekket jeg bleia hans. Han gjør stort sett ikke noe i bleia om natta, så det er ikke det jeg tenker på først. Men denne gangen var det gevinst! En gevinst som tydligvis kom for en stund siden, og han var helt rød og sår. I følge ABC'en om babypleie er vel det å sjekke bleia det som står øverst på lista når ungen gråter. Men hadde jeg fulgt dette enkle rådet? Neida! Jeg var mer opptatt av å få barnet til å sove så jeg selv kunne få litt ro! Fikk litt vondt i hjertet nå, ja! Dum mamma!

Fikk skiftet bleia og smurt sårene. Så fikk mor og barn sove i hverandres armer. En med sår rumpe og en annen med sårt hjerte. Heldigvis heler den ene, mens den andre forhåpentligvis blir litt klokere til neste gang.

Har du sett puppene mine?

Husker du vitsen fra barnehagen? Jeg syns den var utrolig morsom!

Det var en dame som hadde to hunder hun kaldte puppene/babserne sine. En dag hun var i butikkene lot hun hundene stå utenfor, og når hun kom ut var de borte. Hun spurte en mann: Har du sett puppene mine? Han svarte: Nei, men jeg vil gjerne se dem!

Dobbeltheten i navnet"puppene" og det at det var et litt voksent emne gjorde jo både spørsmål og svar utrolig morsomt for oss små. Nå synes jeg ikke spørsmålet er så morsomt . Sansynligvis fordi det ikke er noe dobbelthet i det lenger. Puppene mine er vekk!!!

Det må være vår skapers store ironi at han utstyrer gravide kvinner med en frodighet de ikke har kjent tidligere. De får en ekstra glød og stråler over sin lykkelige tilstand - og sin barmfagerhet. Når så barnet er født og melken strømmer får brystene ennå nye proposjoner. Jeg måtte opp flere bh-størrelser enn jeg noen gang hadde drømt om! Og selv om de lakk melk, blødde innimellom og ble brukt hyppig som matfat, kunne jeg ikle meg utringede topper og føle meg flott!

Men så en dag var de vekk! Nå som jeg er godt og grundig sliten av våkennetter, bleieskift og barnegråt. Nå som jeg føler meg grå og dratt og ikke har ett plagg som ikke er gammelt, slitt og lukter gulp. Nå hadde jeg hatt brukt for å kunne ikle meg en fin topp og si -Ha! Kan hende jeg er sliten tobarnsmor, men sjekk den verandakassa da! Vår skaper må le høyt over sin egen vittighet.

Men nei. Jeg vet ikke helt når det skjedde. En dag var mine melkefylte meloner plutselig byttet ut med et par vrengte baklommer. Ikke særlig sexy. Og selv om jeg har sluttet å amme er det fortsatt noe melkeproduksjon,  og da jeg har slitt med brystbetennelse reagerer jeg med begynnende betennelse og feber med en gang jeg tar på en bh. Altså ingen push-up, gele-puter eller ekstra polstring som kan hjelpe meg å pynte på resultatet heller.

Har du sett puppene mine? Ikke jeg heller, men jeg ville gjerne sett dem!

Min lille pingvin

Ja, nå er jeg offisielt gått over i super-mor-modus. Har nemlig sydd mitt første karnevalskostyme! Mamma sydde så mange fine kostymer til meg når jeg var liten, at jeg synes jeg måtte bringe tradisjonen videre. Johanne er stor-fan av Happy Feet (jeg er Mumle og du er Mumphis, ikke også?), så jeg tenkte at pingvin måtte være riktige kostymet for henne!



Min lille pingvin! Med
gullungen inni blir den nok fiiin!



Men hvordan lager man en pingvin? Har prøvd å surfe litt på verdens vide vev, uten at jeg fant noe som var alt for innlysende for en sy-novise som meg. Men etter å ha snakket litt med en venninne som syr litt, fant jeg ut at jeg kunne sy etter et enkelt kjolemønster, og sy på vinger og en hette. Så jeg møtte opp glad og fornøyd på Stof 2000 for å kjøpe det jeg trengte til min lille pingvin. Ble jo litt intimidert av de garvede husmødrene og bestemødrene som sto foran meg med meget avanserte kostymeplaner. De visste jo til og med forskjell på stoff-typer og hva de skulle bruke eksotiske ting som oppsprettere og rulleskjærere til.

Men jeg lot meg ikke skremme, og kom godt fornøyd ut av butikken. Hadde nok kjøpt nok stoff til fem pingviner, men det er jo godt å ha litt å gå på. Dessuten hadde jeg fått et godt tips til nebb og føtter - tykk, gul filt! Dette blir en kul pingvin!

  

Kule pingvinføtter!



Har nå sydd en pingvin som jeg er veldig fornøyd med. Skjevt sydd, litt strammere enn jeg hadde tenkt rundt brystet, med en kort og en lang stropp over skuldrene og en litt vel ujevn hvit flekk på magen. Enhver skredder eller avansert syer, (enhver som har sydd noe overhodet, kanskje?) ville nok vri seg i smerte når de så hvordan jeg gjorde det. Har rett og slett klippet direkte rundt en kjole jeg la oppå stoffet, har klippet kanter på øyemål, og brukt sikksakksøm på absolutt alle sømmer. Men pingvinen henger sammen! Tror nok andre ser at det er en pingvin også. Og så har den så kule føtter!



Johannes reaksjon når hun fikk se den? - Jeg vil være prinsesse til fastelaven!

Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å være super-mor...

Puslespill, høytlesning og varm melk med honning

Mandag var Johanne syk. Jeg gledet meg egentlig til en rolig dag med Nikolaj etter en helg med intens familiehygge. Men Johanne var uvanlig varm der hun lå i senga si på morgenen. 38,3 grader for å være helt nøyaktig. Ikke veldig høy feber, men høy nok til ikke å kunne gå i barnehagen. Så da ble det en hjemme-avslappe-dag for mor og to barn.

Det som kan være en utfordring når Johanne er syk, er at hun ikke er spesielt syk. Det er ytterst sjeldent hun sover mer enn vanlig, eller på annen måte roer tempoet ned. Aktivitetsnivået bør likevel dempes litt, så det kan være en lang kamp for å interessere henne for rolige ting hele dagen.

Men mandag ble likevel en roligere dag enn vanlig. Vi startet med en omgang Ramasjang (tilsvarer NRK Super) og et forsøk på å spise frokost (et mislykket forsøk). Vi drakk varm melk med honning, leste Peter-Pedal, la puslespill, spilte brettspill og leste mer Peter-Pedal. Deretter spiste vi litt fløyelsgrøt (grøt laget på hvetemel) og hadde te-selskap med Johannes poreselens-stell før vi prøvde å sove litt (ca 5 minutter), leste enda mer Peter-Pedal, så litt av Happy Feet, prøvde å spise lunsj (uten suksess), surfet på Youtube, malte og så Pippi på rømmen. Da var klokka 16 og Johanne sovnet på sofaen.

Det var forsåvidt fint, for så fikk jeg laget og spist litt middag, og Nikolaj fikk litt velfortjent oppmerksomhet. Men når hun våknet etter en 2-timers lur var hun jo ikke akkurat klar til å legge seg kl 19 - og vi fortsatte kvelden i samme mønster som resten av dagen. Et forsøk på kveldsmat (som hun ikke ville ha), vi så litt Disney på Youtube, leste enda litt Peter Pedal og sang litt mens hun satt på fanget. Adam kom sent hjem og måtte jobbe hele kvelden, så Johanne og jeg avsluttet dagen med å legge oss i dobbeltsenga begge to kl 21. Da var to nokså slitne jenter som la hodene på puta.

I dag derimot har hun vært sitt vanlige jeg igjen. Hun har vært hjemme selv om hun var feberfri og hun har lekt i hele huset, løpt opp og ned trappene, villet ut for å sykle og lekt gjemsel med Nikolaj. Matlysten har vært tilbake, tissetrangen likeså og vi har sunget og danset av full hals.

Så etter å ha hoppet rundt i ballbadet med en prinsessekledt 3-åring etter middag, sitter jeg nå - ikledt tiara - temmelig sliten i sofaen,  og ber til høyere makter om at hun er feberfri i morgen så hun kan gå i barnehagen. Tror ikke jeg orker en hjemmedag til. Eller mer Peter Pedal!

Lurer forøvrigt på om jeg kan tillate meg å legge meg kl 21 i dag også?