Såre rumper og såre hjerter

Nikolaj fikk ikke sove ordentlig i natt. Han gråt og gråt selv om han sov, og buktet seg frem og tilbake i sengen. Jeg trodde kanskje han hadde vondt i magen og prøvde å massere den lille kroppen forsiktig, uten resultat. Når jeg strøk ham på kinnet roet han seg ned og sovnet litt , men begynte snart å gråte igjen.  Etter en times tid tok jeg ham over i vår seng, i håp om at han ville roe seg ned. Men det hjalp ikke. Til slutt lå jeg på alle fire over ham, så han kunne holde meg i håret med begge hendene, men fikk litt motstand med benene så han ikke bakset rundt i hele sengen. Ikke noe bedre resultat av det heller.

Så sjekket jeg bleia hans. Han gjør stort sett ikke noe i bleia om natta, så det er ikke det jeg tenker på først. Men denne gangen var det gevinst! En gevinst som tydligvis kom for en stund siden, og han var helt rød og sår. I følge ABC'en om babypleie er vel det å sjekke bleia det som står øverst på lista når ungen gråter. Men hadde jeg fulgt dette enkle rådet? Neida! Jeg var mer opptatt av å få barnet til å sove så jeg selv kunne få litt ro! Fikk litt vondt i hjertet nå, ja! Dum mamma!

Fikk skiftet bleia og smurt sårene. Så fikk mor og barn sove i hverandres armer. En med sår rumpe og en annen med sårt hjerte. Heldigvis heler den ene, mens den andre forhåpentligvis blir litt klokere til neste gang.