Sov søtt, lille venn

Johanne er god til å sove. Vi trengte litt tid på å venne henne til å sovne selv når hun var liten. Men etter at vi fant en god døgnrytme for henne sover hun stort sett fra 19 til 07 uten å våkne. Og hun sover søtt!

Men får hun derimot søtt før hun skal sove...Da er det ikke så lett å være den som skal legge henne. Tror ikke det er så lett å være Johanne heller, faktisk.

På fredag hadde vi besøk, og det ble litt sen middag og et glass cola til maten. Og så is og kake til dessert. Det er mange små barn som ikke liker brus/sodavann, men Johanne er ikke en av dem. Vi prøvde å holde henne vekk fra godteri/slik, kaker og brus til hun var to år gammel. Men kan ikke si jeg ble særlig overrasket over reaksjonen hennes første gang hun fikk sneket seg til et glass cola i en bursdag: hun elsket det! Og siden Adam og jeg også er store fans av den alt for søte drikken, har hun dessverre til stadighet tilgang til den.

Men vi prøver å begrense oss. Det er bare i helgene, kun til mat, og det er snakk om et glass som serveres i små porsjoner utover hele måltidet. For Johanne, altså (det hadde sikkert vært bedre for Adam og meg også, men så disiplinerte er vi nok ikke). Men likevel kan vi altså merke en kjempeforskjell når det er leggetid. Alt sukker girer henne opp (jeg har av samme grunn begynt å gi henne lørdagsgodt midt på dagen, for å unngå for mye sukker rett før leggetid), men cola skrur henne opp noen ekstra hakk.

Fredag fikk hun være oppe litt lenger. Men rundt kl 20 spurte hun selv om hun kunne legge seg. Hun fikk på pysjamas, pusset tenner, gredd hår, tisset, lest godnatthistore - og så gikk det galt. Hun klarte ikke å ligge stille. Hun prøvde leeenge, men så var det bare for mye uro i kroppen. Hun klatrer ut av senga og kommer ned til oss. -det er bare fordi at jeg skal tisse. Opp og tiss. Så ti minutter senere -det er bare fordi at jeg skal ha noget melk. Nei, det får du ikke etter tannpuss. Du kan få vann. Ok, opp og drikke vann. Fem minutter senere -det er bare fordi jeg lurer på hvornår I skal i seng? Så snart du sover, opp i seng nå! og sånn fortsetter det og fortsetter det.

Vi hadde jo besøk, og hun kan jo høre gjestene fra sengen sin. Det gjør det jo ikke enklere når det allerede er vanskelig å sovne. Og når hun kom ned kunne hun jo se at det sto en skål med noen spennende på bordet. Hvorfor fikk ikke hun noe? Og så var det meningen at kusinene hennes som var på besøk skulle sove på rommet hennes. Madrassen lå klar, men kusinen hadde ikke lagt seg. Hvor ble hun av? Jeg må si jeg forstår det kan være vanskelig å sove da.

Men før kl 22 var det stille i huset. Kusinen lå på plass og skålen med det spennende var ryddet vekk. Men jenta klarte fortsatt ikke å sove! Jeg satt ved siden av henne og prøvde å massere henne litt for å få uroen ut av ben og armer. Det har fungert før, men ikke denne gangen. Hun lå på ryggen med bena oppover veggen. Hun lå på magen med rumpa i været. Hun lå på siden mens hun dunket et ben mot sengekanten. Det var ikke mulig å falle til ro. Vi prøvde å lese en ny bok for å få tankene over på noe annet, men hun klarte ikke å sitte stille og fikk ikke med seg noe av historien.

Til slutt kollapset hun. Klokka var over 22.30 og jeg lå ved siden av henne og holdt rundt henne. Hun lå fortsatt og sprellet med benene. Jeg tror hun sovnet med høyre ben hevet høyt i luften.

Så det var det, lille venn. Ikke mer søtt før du skal sove. Vi ønsker jo du skal sove søtt!