Flott og nyklipt - eller skamklipt?

Ungene i vår familie har mye hår. Det er vakkert og gyllent og krøller seg fint i nakken. Men det er jo grenser for hvor langt det skal være. Spesielt på Nikolaj.

Jeg har absolutt ikke greie på å klippe hår, så jeg hadde tenkt å bestille time  hos frisør. Men som alt annet her i verden koster jo en frisørtime penger. DET ville ikke Adam gå med på. Han har da klipt sitt eget hår i lang tid! Det finnes ingen som helst grunn til å betale noen noe som helst for at Nikolaj skulle klippes. Det kunne jo Adam gjøre selv!

Tja. Mulig Adam mener det. Men det er altså noe helt annet å frisyreklippe med saks enn å bruke hårklippemaskin på seg selv. Dessuten sitter en gutt på halvannet år langt fra så stille som en mann på 33. Eneste som kanskje er enklere med Nikolajs hårklipp enn Adams er vel at Nikolaj selv ikke er så kresen med hvordan det ser ut til slutt.

Det er moren derimot...

Jeg prøvde å forklare Adam hvordan jeg ville ha det - som jeg jo ville gjøre hos en frisør. Men jeg tror ikke helt han forsto så mye av skråklipp, etasjer, tynne ut og andre innspill jeg kom med. Det var bare å begynne og klippe. Problemet var bare at Nikolaj gjerne ville se på saken, og da Adam ville klippe ham i nakken ble det litt av en runddans for å komme til.

Planen var at jeg skulle holde Nikolaj mens Adam klippet. Jeg prøvde å holde ham i hendene, på kroppen og å holde hele ham fast. Det virket ikke. Til slutt prøvde jeg å holde hodet fast. Til ingen nytte. Det er utrolig hvor mange krefter det kan være i den lille kroppen. Og han blir sleip som en ål og kan sno seg ut av alle grep! Ingen av delene særlig støttende for "frisøren" som prøvde å klippe gutten med stø hånd.

Så prøvde vi å stille ham foran speilet så han kunne se hva som foregikk. Men nei, ingen hjelp i det. Jeg slo på vannet så han kunne plaske litt med det. Til ingen nytte. Han ville bare klater oppi vasken. Det fikk han så lov til (det kunne jo hende han ville sitte stille der), men da ble det hår og vann utover det hele mens han vekslet mellom å sno seg ut av vasken og å klatre oppi igjen.

Johanne var ikke til stor hjelp. Hun fant ut at hun skulle samle håret opp (en god ide, i og for seg). Men det ble jo kjedelig i lengden. Så fant hun ut at håret kunne brukes som "pensel", og at alt kunne males. Også mine lepper, briller og øyne. Det gjorde det ikke lettere å skulle konsentrere seg om Nikolaj. Til slutt brast Adam og jeg ut i latter når Johanne storfornøyd utbrøt: Se! Nikolaj har hår i rumpa!

Så der sto vi. Med en skamklipt gutt. Hår over alt. En utålmodig treåring og en meget aktiv ettåring. Adam var fortsatt insisterende på at det ikke var nødvendig å gå til frisøren - men kanskje vi kunne bruke hårklippemaskinen istedenfor?

Over my dead body, Mister!

Kan ikke klippe av de lange lokkene til 6 mm lengde i januarmåned. Han skal jo liksom se bra ut! Ulempen var bare at Nikolaj ikke så særlig bra ut. Han så ut som en 1700-talls munk klipt av en blind prest med sløv saks...

Vi klarte å rette det opp etterhvert. Det er ganske skjevt, og kanskje litt vel kort noen steder. Men heldigvis er jo Nikolaj vakker uansett.

Og neste gang bestiller jeg time hos frisør! Koste hva det koste vil!