Hurra for Pappa'n vår!

Adam har akkurat hatt bursdag. Det var en hyggelig dag. Men bursdagsfeiringer har unektelig endret seg noe etter at vi fikk barn.

Jeg er vokst opp med frokost på senga til bursdager. Til hele familien. Men hvordan vekke noen med overraskelsesfrokost hvis hele huset allerede er våkne? Eller, hvordan få 4-åringen til å stemme i lystig sang hvis hun nekter å komme ut fra under dyna?

Årets største utfordring ble å få kjøpt gaver. Når skulle jeg få tid til det? Nikolaj har akkurat vært syk en uke, så vi har ikke vært mer utenfor dørene enn høyst nødvendig. Og i de få fritimer jeg har hatt har jeg prøvd å jobbe eller trene (ja, jeg har tatt det store skrittet og meldt meg inn i et treningssenter). Jeg endte med å måtte be Adam om en "friettermiddag" med en ganske innlysende unnskyldning. Da jeg kom hjem snek jeg meg rett ned i kjelleren for å legge vekk gavene før han kunne se dem.

På selve dagen sto jeg opp ved første ring fra vekkeklokka. Jeg fortet meg ned i kjelleren for å finne frem gavene. Der fant jeg ut at Adam hadde vært dagen før! Tror ikke han hadde sett gjennom hva jeg hadde kjøpt, men han har hvertfall sett posene som ganske tydelig fortalte hvilken retning årets gaveinnkjøp gikk i. Så mye for hemmelighetskremmeri.

Mens jeg sto og laget frokost ringte telefonen med de første gratulantene, som ville hilse på bursdagsbarnet. Så mye for å vekke ham. Da sto han opp og gikk på toalettet - og dermed rett forbi gavene jeg hadde båret opp i gangen. Jeg hadde rett og slett ikke lange nok armer til å bære både frokostbrettet og gavene på en gang. Dermed hadde han sett gavene pent stilt opp lenge før jeg hadde nådd å si gratulerer med dagen.

Da jeg kom opp og var klar til "vekke" Adam hadde han vært hensynsfull nok til og legge seg igjen. Jeg fikk båret inn Johanne (som slett ikke ville ut av senga si) og geleidet Nikolaj inn på vårt soverom (han ville mye heller leke på Johannes rom) og så var det bare å synge løs. Med tente lys, frokost på brett, pent inpakkede gaver og grinete unger.

Adam var fornøyd. Både med gaver, frokost og familien samlet i senga. Ungene var så nysgjerrig på hele opplegget at de holdt kjeft og var med på festivitasen. Kortene ungene hadde laget (og egentlig gitt til Adam dagen før) ble lest med stolthet for både foreldre og barn. Det ble en hyggelig start på dagen.

Ikke akkurat hemmelig. Ikke akkurat overraskende. Ikke akkurat som jeg hadde tenkt meg. Men veldig hyggelig!

Der har han fortjent, Pappa'n vår!

Gratulerer med dagen Adam!

O herlige aftenstund

Helt siden jeg skrev blogginnlegget Sengeakrobatikk har vi slitt med å legge Nikolaj om kvelden. Vi har hatt litt vanskelog for tro det, for han var enkel å legge som baby. Men det siste halvåret har han altså ikke villet i seng når vi synes det var på tide.

Ikke fordi han har vært vanskelig å ha med å gjøre. Nei da, han har blid og fornøyd fått kveldsstellet sitt, fått på seg pyjamas og blitt lest for i senga si. Men så har det vært stopp. Når Adam legger ham ligger han å synger og sparker i veggen. Når jeg legger ham står han opp igjen og begynner å leke. Vi har prøvd å legge ungene samtidig før vi voksne har trukket oss tilbake til stua før de sover. Da har vi ofte funnet Nikolaj sittende på stolen ved siden av Johannes seng. Storesøster sover dypt, mens lillebror stryker henne på kinnet og leser bok for henne. Et utrolig nydelig syn - men likevel helt feil kl 21.30 om kvelden.

Vi har tatt opp med barnehagen at Nikolaj nok bør sove litt mindre om dagen, og har til svar fått stukket artikler i hendene, av professorer som legger ut omhvor viktig det er for barn å følge sin egen rytme. "Det er tortur!" roper svigermor hver gang vi snakker om å vekke ham fra middagsluren. Forstår godt poenget om egne rytmer, men familien har jo også en rytme som skal fungere. Og det er ganske tett på tortur å ikke få en eneste kveld med fred og ro fordi minstemann danser fandago når han egentlig skulle sove søtt i sengen sin.

Så nå har vi tatt den store avgjørelsen å kutte ut middagsluren helt. Synes det var litt tidlig siden gutten bare er 2 år og 2 måneder, men vi var nødt til finne en løsning. Og for en suksess! Det er slett ikke vanskelig å holde ham våken. Han er like blid of fornøyd som før. Og hvis han skulle sovne når vi er ute og kjører bil eller sykkel, så våkner han lett som ingenting. Om kvelden sovner han promte kl 19 - Like lett som da han var liten baby. Og da kan vi legge Johanne i fred og ro, og hun sovner i god tid før 20.00

Det gir Adam og meg et par timer med ro og stille før vi skal legge oss. Det er en stund siden sist. Der er helt fantastisk!

O herlige aftenstund

Skjønnhet til salgs

"Du ser halvdød ut" sa Adam til meg her om dagen. Tall skal du f**n meg ha, tenkte jeg , og prøvde å argumentere med at jeg var ganske trøtt. "Det ser ut som om noen har malt deg hvit i ansiktet" sa en kollega av meg, "og så er du sånn... rundt øynene" fortsatte hun, mens hun tegnet sirkler rundt øynene på seg selv. Tja, kanskje på tide ta en titt i speilet? " Hvorfor har du alltid lilla sminke under øynene?" spurte Johanne. Med tanke på at jeg ikke har rørt et sminkeskrin uminnelige tider, og heller ikke dengang sminket meg så mye under øynene, skjønte jeg at det var på tide å ta fatt i hvordan jeg ser ut.

Turen gikk til første og beste parfymeri og der var jeg så heldig at en assistent fra Clinique var utplassert for dagen. "Har dere noe for ringer under øynene" spurte jeg, og så hvordan gleden spredte seg i ansiktet på Clinique-assistenten - for om hun hadde! Det ble starten på en 45 minutters skjønnhetssesjon. Det var ikke måte på hvor mye som kunne gjøres for mitt utslitte småbarnsmors-look. Det var rensemidler, fuktigehetskremer, antirynkekremer (ja, for det trengs nok, mente hun), den nye all about eyes kremen spesialutviklet for akkurat mitt problem og concealer til å skjule den siste rest av lilla som alle vidunderkremene ikke hadde klart å fjerne. Det ble en imponerende samling flasker, tuber og krukker hun til slutt hadde funnet frem. Skjønnhet en masse. Skjønnhet til salgs.

Jeg fikk skåret ned på antallet flasker. Antirynkeserum du liksom - makan til frekkhet! Men det ble til at jeg fikk med meg hjem en del tuber "skjønnhet" likevel. Skjønnhet for 1538 danske kroner, for å være helt nøyaktig. Nå blir jeg pen!

Da jeg var på vei ut med min velfylte handlepose trakk Clinique-assistenten meg til side. Hun ga meg kortet sitt og sa jeg bare kunne ringe hvis det var noe. "Hvis du vil kartlegges på nytt, ha noen flere kremer eller en ny hudanalyse. Eller hvis du bare vil snakke litt om hvordan det går og hvordan du føler det..."

For 1538 kroner har jeg tydeligvis fått både et pent ytre og en god venninne. Og jeg som trodde skjønnhet kom innenfra og at venner ikke kunne kjøpes.

Danseskolesuksess!

Så var det min tur til å være med på danseskolen igjen. De siste gangene har Adam vært med, for å se om Johanne klarte seg litt bedre når mor ikke var der med sine skjørt. Og det har selvfølgelig vært vellykket! (Noe irriterende må jeg innrømme. Hvorfor får Adam til sånt som ikke jeg klarer? Grrrr) Noe av forbedringene er nok også grunnet i at foreldrene ikke får være inne i salen under trening lenger. Altså ingen skjørt å kunne gjemme seg i. Da synes Johanne det er gøy å danse!

Men nå var det altså min tur, og jeg var ganske spent på hvordan det skulle gå. Denne gangen skulle også foreldrene få komme inn det siste kvarteret for se hva ungene hadde lært. Vi begynte med vente inne i gymsalen alle sammen, men da danselæreren kom måtte foreldrene forlate salen. Til min gledelige overraskelse vinket Johanne fornøyd til meg og stilte seg på sin plass på gulvet.

Så der sto jeg da. I en kald, mørk gang utenfor en skolegymsal en mandag ettermiddag i oktober. Sammen med de andre foreldrene slo jeg meg ned på en lav benk - ikke ulik de benkene jeg husker vi balanserte på i gymtimene den gangen jeg gikk på barneskolen. Og så var det bare å vente. Ganske kjedelig, ganske kaldt og generelt ubehagelig.

Men så ble vi kaldt inn i salen igjen. Der danset min lille prinsesse kryssteg, chasseer og snurret rundt. Hun danset i ring, veivet med armene og vrikket på rumpa. Også så fornøyd! Kan tåle ganske mange kalde ettermiddagen på en lav benk for å oppleve det igjen, merker jeg.

Ganske stolt mamma nå;-)

Solferie

I dag er det tilbake på jobb igjen etter en ukes ferie. Vi var så uheldige med været i sommerferien vår at vi følte behov for en energiinnsprøyting av masse sol og varme i løpet av høsten. Vi valgte siste uke i september i håp om at det fortsatt ville være varmt i syd-Europa og fortsatt var så langt fra skolens høstferie at det var mulig å få billige billetter.

Sparsommelige som vi er ventet vi til siste minutt med å kjøpe billetter. Det er jo da det er billigst. Men det var mange som hadde tenkt det samme som oss (der har vært en dårlig sommer i Danmark også), så ikke bare var billettene som var å få opptil ferieuken vår dyre, til slutt var det ingen igjen av dem. Ikke en eneste billett til sol og varme...

Så vi har endt opp med tre dager i sommerhuset i regnvær. Det var kaldt og guffent, men vi fikk vært på bondegårdsbesøk og kjøpt vinterstøvler til ungene. Det skulle jo også gjøres. Vi fikk en tur til jærnbanemuset i Odense - det var innendørs, som var ganske behagelig, og vi kunne drømme oss sydover mens vi kikket på togene. Så fikk vi oss en dag i badeland i Lalandia. Vi løp rundt i badetøy hele dagen og avsluttet med middag på den innendørs uteterassen på en italiensk restaurant. Stort nærmere syden kan man ikke komme! Til slutt fikk vi besøk av min tante og onkel fra Norge, så vi har hygget oss med god mat, god drikke, shopping, turer og masse godt selskap.

Ble ikke så solbrun denne uka, men stort nærmere en Kreta-tur kan man vel ikke komme... Eller, tja :-)



Middag på  nesten-uterestaurant. Litt feriestemning blir det jo.