Barnas morgen-lesestund

I dag hadde vi en sånn morgen hvor Nikolaj bare gråt, og gråt og gråt. Det var feil å sove mer, det var feil å stå opp og det var feil å gå på badet. Når jeg insisterte på å ta tøy på istedenfor å lese "Thomas tat tøy på" av Gunilla Wolde høyt for ham, brast hans verden sammen.

Helt til storesøster sa - jeg kan lese den for deg jeg. Kom hit Nikolaj! Mens hun klappet på plassen ved siden av seg i sengen. Nikolaj krabbet villig opp, og så startet morgenens lesestund for de minste.

- Når Thomas skal ut skal han ha alt dette tøyet på, leser Johanne, og peker på alt tøyet i boken. Sammen finner hun og Nikolaj ut hva som er sokker, strømpebukser, skinnlue og gummistøvler. Johanne har fått lest boken høyt så mange ganger at hun problemfritt kan "lese" den nesten ordrett for Nikolaj - fritt etter hukommelsen.

Imens kan jeg få mitt tøy på. Finne fram tøyet til barna, og begynne å kle Nikolaj mens han sitter som fortryllet og lytter til Johannes historie. -Nei Thomas, man skal ikke få alle ti tærne ut av samme bukseben, sier hun, og så ler de høyt begge to. Jeg får passe på at de får buksene riktig på...

Til slutt er boken lest og alle tre er i tøyet, også Thomas selvfølgelig. Gråten er stoppet, og den kaotiske morgenen endte med å bli en hyggelig lesestund takket være en snarrådig storesøster, med god hukommelse innenfor barnelitteratur.

-Det er slett ikke vanskelig å ta på seg tøyet selv, er det Thomas?

Stillhet med musikk

De siste årene har jeg stort sett ikke hørt på musikk. Ikke fordi jeg ikke liker musikk, eller ikke interesserer meg for hva som sendes i radioen. Men fordi jeg synes hverdagen er så hektisk og masete at jeg ikke har orket å forkludre den med mer lyd. Adam pleier å sette på radioen når han lager mat, men jeg har ikke klart å konsentrere meg om det. Jeg klarer ikke riktig å høre hva som blir sagt over barnas lek og snakk, og musikken har bare blitt et forstyrrende bakteppe. Da er det bedre med god, gammeldags stillhet. Og å konsentrere seg om egne tanker, hvis sjansen byr seg til det.

Men nå har jeg fått ny telefon med nytt abonnement og dertil 18 millioner sanger til fri nedlasting. Det må jo prøves.

Så i går, på vei hjem fra trening, hadde jeg noen minutters stillhet som ble lydsatt med musikk. Jeg startet med noe stille. En rolig ballade fra Norah Jones. Jeg gikk i ro og fred, kjente kulden bite i kinnene og så opp på en liten måne-sigd og blanke stjerner. Jeg nynnet for meg selv, og merket hvordan stillheten senket seg, og at til og med tankene falt mer til ro. 

Etter få minutters gåtur med melodisk stillhet følte jeg meg oppladet og gledet meg til å komme hjem til min fantastiske, om enn alltid støyende, familie. En god følelse.

Tror musikken har kommet for å bli. Igjen!