De siste årene har jeg stort sett ikke hørt på musikk. Ikke fordi jeg ikke liker musikk, eller ikke interesserer meg for hva som sendes i radioen. Men fordi jeg synes hverdagen er så hektisk og masete at jeg ikke har orket å forkludre den med mer lyd. Adam pleier å sette på radioen når han lager mat, men jeg har ikke klart å konsentrere meg om det. Jeg klarer ikke riktig å høre hva som blir sagt over barnas lek og snakk, og musikken har bare blitt et forstyrrende bakteppe. Da er det bedre med god, gammeldags stillhet. Og å konsentrere seg om egne tanker, hvis sjansen byr seg til det.
Men nå har jeg fått ny telefon med nytt abonnement og dertil 18 millioner sanger til fri nedlasting. Det må jo prøves.
Så i går, på vei hjem fra trening, hadde jeg noen minutters stillhet som ble lydsatt med musikk. Jeg startet med noe stille. En rolig ballade fra Norah Jones. Jeg gikk i ro og fred, kjente kulden bite i kinnene og så opp på en liten måne-sigd og blanke stjerner. Jeg nynnet for meg selv, og merket hvordan stillheten senket seg, og at til og med tankene falt mer til ro.
Etter få minutters gåtur med melodisk stillhet følte jeg meg oppladet og gledet meg til å komme hjem til min fantastiske, om enn alltid støyende, familie. En god følelse.
Tror musikken har kommet for å bli. Igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar