Effektivitet!

Jepp! Det er bare å innrømme det - enkelte dager kommer effektiviteten over meg. Dager hvor jeg er effektiv som en hvirvelvind og jeg får gjort alt, ALT,  jeg har planer om.

I går var en sånn dag. Jeg sto opp kl 07.30 (som ikke er spesielt tidlig) og fikk gjort meg i stand på rekordtid - selv med alle kremer og sminke jeg trenger for å se levende ut nå for tiden (les blogginnlegget Skjønnhet til salgs). Både ungene og jeg kom i tøyet, og var godt kledd kledd for minusgrader, fukt og kald vind. Med alt det innebærer av strømpebukser, ulltrøyer og tykke sokker. Ungene spiste pent frokost/morgenmad så jeg fikk tid til å sette meg ned og spise min i fred. Vi fikk yttertøy på med store dresser, vinterstøvler, luer og votter. Og så var vi ute av døren.

Vanligvis sykler Johanne selv til barnehagen, men nå som det er snø og glatt får hun ikke lov til det. Derfor ble begge ungene plassert i sykkelvognen mens jeg beveget meg ut i trafikken på to hjul. Jeg synes sykkeltur med sykkelvogn er tungt i utgangspunktet (les blogginnleget Sykkeltrening). Det blir ikke lettere av at ungene nok har blitt 10 kilo tungere siden vi prøvde denne transportformen første gang. Ei heller av at det ligger masse snø på sykkelstien som skaper masse små forhindringer man skal trekke vognen over. Det ble en langsom tur på vei til barnehagen. (fordelen er så at jeg hadde puls som en veddeløpshest da jeg kom frem, så jeg fikk tatt dagens pulstrening i samme slengen.)

Jeg fikk levert ungene, satt matpakker i kjøleskapet og lagt skiftetøy i garderobene  på null komma niks. Det var ikke noe gråt og hyl da jeg gikk ut døra. Toget kom i det jeg kom til perrongen, og jeg var ganske sikker på at jeg hadde sett feil på klokka. Jeg kunne jo ikke være i så god tid! I løpet av mine 20 minutter på toget fikk jeg lest dagens utgave av Aftenposten for iPad, og når jeg kom frem rakk jeg innom butikken og kjøpe litt frukt.

Likevel klarte jeg å være på plass på jobb kl 08.27. Tre minutter innen normal arbeidsdag starter.det kaller jeg effektivitet!

Og det er godt se tilbake på, når jeg nå sitter  toget på vei til jobb igjen. Kl er snart halv ti, og i dag vil jeg på ingen  måte  å være på plass før normal arbeidstid.

Ja, jeg kan være skikkelig effektiv jeg - noen ganger.

Takk for det gamle!

Så er 2012 vel overstått, og vi er klar for nye utfordringer i 2013. Året fikk en fin avslutning, med en rolig juleferie, masse mat og god drikke, samvær med venner og familie og masse søvn.  Også helt uten influensa eller annen syldom. Ikke så værst.

Ellers ble 2012 preget av livet med små barn. Det har stort sett dreid seg om å få hverdagen til å henge sammen, med to små barn i barnehage, full jobb, hus og hage, sommerhus og hage, venner og familie som bor langt vekk og andre små og store gleder og utfordringer.  Men konklusjonen må være at det har gått ganske bra. Synes etter hvert at jeg begynner å få ganske god styr på det. Det hjelper helt klart at ungene begynner å bli større så de sover bedre om natta (!) og at de begynner å kunne gjøre ting selv i større  grad. Andre store pluss er at jeg ha fått fleksi-tid på jobben (det gir en uvurderlig frihet kunne være herre over egen tid i større grad), og at vi har fått vaskehjelp (følelsen av å komme hjem til rent hus er fantastisk - selv om det er like rotete etter noen timer). Resultatet er at dagene henger litt bedre sammen, at jeg har skuldrene litt lenger vekk fra ørene og at jeg kunne feire overgangen til nytt år forholdsvis veluthvilt uten den obligatoriske feriesykdommen hengende over meg. Ikke så værst det heller.

Det ny året er godt i gang, og med det atter forhåpningene om et enda sunnere, stressfritt og livsbejaende år. Det skal nok gå denne gangen! Årets første uke har jeg nemlig vært på treningsstudio 2 ganger (mot sist års gjennomsnitt på 0,75 pr uke), har jeg bare drukket vann (en stor prestasjon for en colaholiker som meg) og når jeg gikk forbi 7-11 som akkurat hadde bakt kanelsnegler og wienerbrød og spredte de syndige dufter til alle forbipasserende tenkte jeg: nei takk, jeg har det fint med de gulrøttene jeg akkurat har spist!

Så nå er det bare å trykke gassen i bånn og styre ut i 2013 full av pågangsmot og satse på at stilen holder seg. En stund hvertfall.

Godt nyttår!