Sjokk og takknemlighet

Jeg har ikke fått skrevet noe i bloggen min på lang tid. Beklager! Har vært på ferie i sommerhuet, og trodde jeg kunne oppdatere litt derfra - men så viste det seg at vi ikke hadde internett-tilgang. Denne uken har jeg vært hjemme igjen - men med terroraksjonen i Oslo har jeg vært veldig travel på jobb. Synes dessuten ikke det passet seg med humoristiske innslag med gode sommerminner når hjemlandet er i sorg.

Har som alle andre vært sjokkert over det som skjedde i Oslo og på Utøya. Med to travle småbarn i stua har det vært litt vanskelig å sette seg ned og sluke alt av nyhetssendinger. Men jeg har fått med meg nok. Det er vanskelig å ta inn over seg det som har skjedd.

Samtidig har det vært utrolig rørende å se den enorme oppbakningen nordmenn får fra danskene i disse dager. Utenfor ambassaden ligger det et enormt blomsterhav - og det blir bare større hver dag. Jeg har gått i "blomstertog" side om side med nordmenn og dansker gjennom Københavns gater. Og i dag har jeg vært til minnehøytidlighet i Domkirken med Dronningen, Kronprinsparet, statsministeren og det meste av regjeringen til stede. Det er en god støtte. Jeg er veldig takknemlig!

Håper å komme sterkere tilbake med mer positive blikk på livet senere.

Foto: Norges Ambassade i København

Jeg savner Mamma!

I en alder av 34 år trodde jeg etterhvert jeg var stor nok til å stå på egne ben. Men nei. Jeg har i den siste tiden forstått at jeg tar feil.

Jeg lever for tiden i et kaos. Etter uker med oppussing av tak og mer eller mindre planlagte ferier har det vært rimelig uoversiktelig i huset. Jeg trodde vi skulle ha noen dager med ro og stillhet, så vi kunne komme litt ajour - kanskje få vasket noen gulv, lagt litt leker på plass og kjørt noen runder i vaskemaskinen. Men nei.

Søndag kom vi nemlig hjem etter en hyttetur med venner. Lørdag kveld var det skybrudd over Københavnsområdet, og 2 måneders regn falt over byen på rundt en time. Det førte til mange oversvømmelser og vannskader. Så også hos oss, viste det seg. Noen cm regnvann (muligens iblandet kloakk) har dekket hele kjellergulvet vårt. Ikke veldig alvorlig i forhold til de som virkelig har fått vannskader, og ikke noen viktige ting som måtte kastes. Men likevel nok til at vår allerede kaotiske tilværelse har endt i et fullstendig vannvidd.

I et forsøk på å få nogenlunde orden på ting la vi oss på alle fire og skrubbet gulv. Kastet ut våte klær, tepper, møbler, leker....og så videre, og så videre. Samtidig som vi prøvde å holde ungene unna det potensielt bakteriefyllte vannet. Vi var dekket i skitt fra topp til tå. I et forsøk på å redde noen colabokser opp i 1. etasje klarte jeg å miste en boks og sprute cola over hele meg, veggen, gulvet... og så videre, og så videre. I kaoset med å få ryddet opp også dette vætskeangrepet klarte Nikolaj å søle et glass melk ut i computeren. Med det ble det lagt ned forbud mot å drikke noe som helst!

Ved middagstid stod Adam og jeg på kjøkkenet fullstendig apatiske. Gulvet var dekket med kjøkkenutstyr som Nikolaj hadde klart å trekke ut fra skuffer og skap. Johanne skrek som en stukket gris med en gang jeg prøvde å løfte henne ned fra hofta og ned på gulvet. Så når vi satt oss ved bordet glodde vi tomt på hverandre og prøvde å ignorere rot, skrikende unger og slitne kropper. Det var da det slo meg. JEG SAVNER MAMMA!

Mamma som sier - jeg rydder bare opp på kjøkkenet jeg, Kari Anne, så er det litt hyggeligere neste gang vi skal spise. Mamma som tar med seg ungene ut på tur og sender meg mms'er så jeg ser at de har en fin sommer, selv om jeg tilbringer dagen i en mørk kjeller. Mamma som kan finne på å komme hjem med en ny shorts og t-skjorte til meg og sier -Jeg tenkte dette ville være fint til deg, så kan du føle deg vel når du er ferdig i kjelleren! Mamma som godt kan ta over noen vaskeskift, så jeg kan få leke litt med ungene uten å tenke på alt jeg skulle ha gjort. Mamma som spør hvordan jeg har det, lager hjemmelagd pizza til meg og lar meg slappe av og komme til hektene når jeg har bruk for det.

Godt det er ferie fra fredag, og at Mamma og Pappa kommer på besøk i to uker.

Lurer på om ungene mine kommer til lå savne meg på samme måte?