Min svoger er akkurat ferdig med skolen og har blitt student (tilsvarer å bli russ i Norge, men markeres noe mer høytidelig her i Danmark). Det skal feires med stor fest, og vi skal holde den hjemme hos oss. Det blir koselig. Det er en del i den utvidede familien som ikke har sett huset vårt, så det blir jo hyggelig å vise frem hvordan vi har det også.
Men huset bør jo være nogenlunde presentabelt når vi får masse folk på besøk. Og det er ikke så lett når man har småbarn i huset. Hvertfall ikke en på 11 måneder som akkurat har oppdaget at han kan komme seg rundt over alt, og gjerne vil utforske det hele. Alle krinkelkroker. Hele tiden. Når han kommer over et bord, en hylle eller annen overflate hvor det står noen ting, går han til aksjon. Som i en god Mikke Mus tegnefilm reiser seg opp og ser på hva han har fremfor seg, strekker ut høyre arm og SVISJ feier alt direkte ned på gulvet. Bang. Stort smil hos liten gutt. Stor bedrøvelse hos mor og far...
I tillegg har vi akkurat pusset opp både utvendig og invendig. Noe som har ført til at ting ikke har kunnet stå på sine faste plasser, og at vi ikke har kunne la ting stå utenfor. Og så har vi jo vært på ferie, og kommet hjem med store kofferter fylt med skittentøy. Ingen av tingene serlig fordelaktige når man prøver å holde orden.
Så vi har prøvd å få orden i huset hele helga. Adam brukte fredagen på å rydde og støvsuge. Etter ungene hadde lagt seg ryddet vi begge to. Lørdag prøvde vi å sette i stand både ute og inne - sammen med ungene. Det førte blant annet til at Nikolaj tømte vaskebøtta utover gulvet 2 minutter etter at jeg begynte å tørke støv på rommet hans. Sånn kan man jo også få vasket gulvet. Og sånn fortsetter det resten av dagen. Med en gang man holder på med noe kommer ungene, og så blir man nødt til å skifte fokus vekk fra vasking, rydding og støvtørking. Og med en gang man er ferdig med rengjøring ett sted skal det spises eller lekes, og det hele rotes til igjen. Mat på, rundt og under spisebordet. Leker utover hele stuegulvet. DVD'er alle andre steder enn i hylla. Lørdag kveld - etter to fulle dager med rengjøring og istandsetting - så det like ille ut her som det pleier å gjøre. AAArrrghhhhh
Regner med vi får det til å se nogenlunde ut til gjestene kommer. Men håper de ikke kikker for godt på vinduene og inn i krokene...
Men vi er jo veldig hyggelige da! Får håpe det veier opp:-)
Velkommen til min blogg! Her spekulerer jeg litt over småting fra hverdagen min. Som småbarnsmor blir det mange historier om barna, og skrå blikk på utfordringene de bringer. Også litt om de gode stundene, selvfølgelig. Alt med en god dose humor.
søndag 26. juni 2011
lørdag 25. juni 2011
Første uke i arbeidstøyet
Så er jeg ferdig med første uke på jobb. Helt utrolig hvor fort det har gått - og helt utrolig hvor greit det er gått. Det er jo selvfølgelig litt å sette seg inn i, men de viktigste tingene sitter jo i fingrene. Så litt oppfrisking her og der, litt tid på å komme seg inn i alle datasystemer og lære seg alle nye passord, så var jeg stort sett velfungerende fra dag to.
- Det skal vel bli godt med helg, sa mine kolleger til meg fredag. - Det må jo være hardt å skulle jobbe hver dag etter en så lang pause. Hardt? sier jeg. 7,5 timer daglig i fire dager i strekk uten å skulle passe på en vilter 11 måneder gammel gutt som konstant klaterer i trapper, opp på bord og stoler og prøver å komme seg inn i skap han ikke skal være i. 7, 5 timer daglig uten å måte bære 12 kilo på den ene hofta mens man prøver å lage mat, vaske tøy eller luke i hagen. 7, 5 timer daglig uten å lukte bæsj/lort og gulp og uten å bli siklet på, spist på og klort. 7,5 timer daglig med interessante arbeidsoppgaver og hyggelige, voksne folk rundt seg. Og i tillegg til dette 20 minutter på tog hver vei hvor jeg kan fordype meg i tanketomme krimier uten avbrudd.
Har ikke hatt det så stille og rolig på ett år jeg!
Men savner jo familien litt likevel, da...
- Det skal vel bli godt med helg, sa mine kolleger til meg fredag. - Det må jo være hardt å skulle jobbe hver dag etter en så lang pause. Hardt? sier jeg. 7,5 timer daglig i fire dager i strekk uten å skulle passe på en vilter 11 måneder gammel gutt som konstant klaterer i trapper, opp på bord og stoler og prøver å komme seg inn i skap han ikke skal være i. 7, 5 timer daglig uten å måte bære 12 kilo på den ene hofta mens man prøver å lage mat, vaske tøy eller luke i hagen. 7, 5 timer daglig uten å lukte bæsj/lort og gulp og uten å bli siklet på, spist på og klort. 7,5 timer daglig med interessante arbeidsoppgaver og hyggelige, voksne folk rundt seg. Og i tillegg til dette 20 minutter på tog hver vei hvor jeg kan fordype meg i tanketomme krimier uten avbrudd.
Har ikke hatt det så stille og rolig på ett år jeg!
Men savner jo familien litt likevel, da...
mandag 20. juni 2011
Så blir det alvor igjen
Ja, nå er dagen her. Min siste barselsdag. I morgen er tiden som fulltidsmamma endegyldig over, og jeg går over i en tilværelse som stresset, utearbeidende småbarnsmor istedenfor. Vet ikke helt om jeg skal grue eller glede meg...
Torsdag 24. juni 2010 var min siste arbeidsdag, det vil si at jeg har hatt 361 dager med hjemmehygge (samt søvnløse netter, stress og barnegråt), men nå er tiden inne for å kombinere denne hyggen med 7,5 timer arbeid daglig - pluss transport. Bare tanken på det kan jo gi hjertebank, svettetokter og andre stressymptomer. Heldigvis har Adam barsel frem til august, så jeg har litt tid til å komme meg inn i arbeidslivet før presset med hentetider og togforsinkelser blir alt for stort.
Hva har jeg så brugt alle disse dagene til? Alt for lite opprydning, istandsettelse i huset og fiksing i hagen. Ikke babysvømming og babyrytmik (som jeg ellers hadde planer om). Alt for få dager hvor jeg hentet Johanne tidlig i barnehagen for at vi kunne gjøre ting sammen. For få turer til Zoo, lekeland og museer. Nesten ingen besøk til barslende venninner. Kun to turer på babybio. Ingen trening med pushy-mums eller babytrening på treningssenter. Og så videre, og så videre...
Men jeg fikk til å begynne på trening (kun for voksne) fra Nikolaj var 6 uker. Og vi har hatt noen fine ferier i Norge. Jeg har fått til to turer i Zoo alene med ungene, to turer på babybio med Nikolaj og noen turer på lekeland på McDonalds. Jeg har spist alt for mange shwarma til lunsj, tilbragt alt for mange timer i pysjamas, og sett alt for mange timer dum TV. Jeg har laget meg (og delvis gjennomført) et morsomt treningsprogram på Nintendo Wii, jeg har gått MASSE tur med barnevogn, og lekt mange, mange timer med ungene på lekeplassen ved barnehagen. Jeg har hatt med Johanne og Nikolaj på café, på shopping og ut og kakao fra 7-11. Vi har hatt besøk, gått på besøk, holdt bursdagsfester og navnefest. Og så har vi hatt mange fine timer hjemme med lek, sang, høytlesning, tegning og hygge. Og så fikk vi oss jo en tur til Frankrike. Tres bien.
Men viktigst av alt, jeg har brugt 361 dager på å bringe til verden, stelle, passe og elske verdens vakreste lille gutt - og hans storesøster. Så nå er Nikolaj blid, trygg, nyskjerrig og klar til å møte den virkelige verden (regner jeg med hvertfall), sånn at jeg kan møte alvoret på jobb med ro i sjelen, og være trygg på at de små podene har det godt.
Ikke så ille bare det!
Dessuten er Nikolaj så vilter og nyskjerrig for tiden at man ikke får to minutter i fred. Godt det ikke er jeg som skal passe ham lenger!
Torsdag 24. juni 2010 var min siste arbeidsdag, det vil si at jeg har hatt 361 dager med hjemmehygge (samt søvnløse netter, stress og barnegråt), men nå er tiden inne for å kombinere denne hyggen med 7,5 timer arbeid daglig - pluss transport. Bare tanken på det kan jo gi hjertebank, svettetokter og andre stressymptomer. Heldigvis har Adam barsel frem til august, så jeg har litt tid til å komme meg inn i arbeidslivet før presset med hentetider og togforsinkelser blir alt for stort.
Hva har jeg så brugt alle disse dagene til? Alt for lite opprydning, istandsettelse i huset og fiksing i hagen. Ikke babysvømming og babyrytmik (som jeg ellers hadde planer om). Alt for få dager hvor jeg hentet Johanne tidlig i barnehagen for at vi kunne gjøre ting sammen. For få turer til Zoo, lekeland og museer. Nesten ingen besøk til barslende venninner. Kun to turer på babybio. Ingen trening med pushy-mums eller babytrening på treningssenter. Og så videre, og så videre...
Men jeg fikk til å begynne på trening (kun for voksne) fra Nikolaj var 6 uker. Og vi har hatt noen fine ferier i Norge. Jeg har fått til to turer i Zoo alene med ungene, to turer på babybio med Nikolaj og noen turer på lekeland på McDonalds. Jeg har spist alt for mange shwarma til lunsj, tilbragt alt for mange timer i pysjamas, og sett alt for mange timer dum TV. Jeg har laget meg (og delvis gjennomført) et morsomt treningsprogram på Nintendo Wii, jeg har gått MASSE tur med barnevogn, og lekt mange, mange timer med ungene på lekeplassen ved barnehagen. Jeg har hatt med Johanne og Nikolaj på café, på shopping og ut og kakao fra 7-11. Vi har hatt besøk, gått på besøk, holdt bursdagsfester og navnefest. Og så har vi hatt mange fine timer hjemme med lek, sang, høytlesning, tegning og hygge. Og så fikk vi oss jo en tur til Frankrike. Tres bien.
Men viktigst av alt, jeg har brugt 361 dager på å bringe til verden, stelle, passe og elske verdens vakreste lille gutt - og hans storesøster. Så nå er Nikolaj blid, trygg, nyskjerrig og klar til å møte den virkelige verden (regner jeg med hvertfall), sånn at jeg kan møte alvoret på jobb med ro i sjelen, og være trygg på at de små podene har det godt.
Ikke så ille bare det!
Dessuten er Nikolaj så vilter og nyskjerrig for tiden at man ikke får to minutter i fred. Godt det ikke er jeg som skal passe ham lenger!
onsdag 15. juni 2011
Familien Kaos på tur
Så har vi landet trygt hjemme, etter en drøy uke på tur i det sydfranske. Vi ble invitert av et vennepar (som også er på barsel) som hadde leid et feriehus ved Rivieraen. Det var et tilbud vi ikke kunne si nei til - når vi nå for én gangs skyld var hjemme begge to og uten spesielle planer for dagene som gikk - så vi pakket bagger og unger inn i bilen og kjørte av sted. Jeg takker høyere makter for at vi ikke har barn som skriker uavbrutt, får store raserianfall, blir bilsyke eller nekter å sove. Da hadde dette ikke blitt en god tur. Men heldigvis gikk turen både frem og tilbake bra - selv om vi nå har sett Aladdin 6 ganger på 6 dager og kan alle Torbjørn Egners viser utenatt.
Men man kan ikke reise på tur med barnefamilien uten at det blir litt kaos. Det er litt for mye krutt i jentungen og utforskertrang i guttungen til det. De vi besøkte hadde med seg ei jente på 5 mnd. En vakker liten frøken med sterk vilje, og som ikke var helt enig med mor og far i når hun skulle legge seg eller spise. Men hun lå fortsatt stille, og kunne med relativt letthet tas med ut i den store verden.
Johanne og Nikolaj hadde ikke mer enn satt fot innenfor døren av vår midlertidige sydfranske leilighet før de hadde endevendt den. Johanne skulle vise frem alt sitt tøy og leketøy, skulle hilse på babyen og helst løfte på henne samt klatre opp på babyens far som er en stor sterk mann det selvfølgelig er gøy å turne litt på. Nikolaj satt sine spor med å reise seg opp og sette fine håndavtrykk på alle vinduer han kom til, han dro ned alle vannflaskene som var pent stablet i et kjøkkenskap og han trakk søplekassen/skraldespandet ned fra sin plass og spredte alt innholdet utover det nyvaskede gulvet. Velkommen sa dere? Ja man er alltid glad for gjester. Noen når de kommer, andre når de går...
Den første kvelden tok vi en tur ned til havnen og så på båter. Værtskapet vårt så ut som et nyforelsket par som promenerte langs kaia med en chick liten accessoire av en barnevogn. De hadde tid til å holde rundt hverandre, småprate og nyte landskapet. Litt lenger bak kom vi. Nikolaj prøvde konstant å klatre ut av barnevogna, kaste av seg sommerhatten og øvde på en fin, ny, høy tone han hadde oppdaget. Iiiiiihhhhhh! Johanne gaulet av full hals på sanger ukjent for menneskeheten mens hun vekselvis brukte brettet på barnevognen som sparkesykkel/løbehjul og red rundt på mors eller fars skuldre. En virkelig romantisk aften ved havna, med andre ord.
En dag bestemte vi oss for å spise frokost/morgenmad på stranda. Vi dekket opp med pledd, parasoller, strandtelt(!) god mat og plenty av drikke og solkrem. Venneparet vårt lå avslappet i skyggen og nøt sine baguettes og croissants mens de kunne synge og leke med babyen. Vi bygget sandslott, vasset/soppede og sprutet vann med Johanne. Vi prøvde å holde Nikolaj vekk fra dypere vann enn han kunne krabbe i, prøvde å få ham til å la være med å spise sand, og prøvde å hindre ham i å krabbe oppi croissants'ene (alt sammen med liten suksess) Det hele gjort mens vi iheridg prøvde å smøre dem inn med nok solkrem. Jeg fikk aldri lest boka jeg hadde med meg til stranden den dagen.
Det var en veldig hyggelig ferie. Og jeg tror helt seriøst at vi ikke kommer til å få roligere ferier enn dette på noen år. Så Mamma og Pappa Kaos får nok slappe av litt på jobben i årene som kommer. Bortsett fra å skremme vennene våre fra å få flere barn tror jeg ikke vi forårsakede alvorlig skade på turen denne gangen.
Hvordan takker man så for en generøs invitasjon om å komme på feriebesøk etter et slikt opphold? Kjære venner - jeg tror faktisk det kunne vært mye værre!
Takk for turen!
Hilsen familien Kaos
Men man kan ikke reise på tur med barnefamilien uten at det blir litt kaos. Det er litt for mye krutt i jentungen og utforskertrang i guttungen til det. De vi besøkte hadde med seg ei jente på 5 mnd. En vakker liten frøken med sterk vilje, og som ikke var helt enig med mor og far i når hun skulle legge seg eller spise. Men hun lå fortsatt stille, og kunne med relativt letthet tas med ut i den store verden.
Johanne og Nikolaj hadde ikke mer enn satt fot innenfor døren av vår midlertidige sydfranske leilighet før de hadde endevendt den. Johanne skulle vise frem alt sitt tøy og leketøy, skulle hilse på babyen og helst løfte på henne samt klatre opp på babyens far som er en stor sterk mann det selvfølgelig er gøy å turne litt på. Nikolaj satt sine spor med å reise seg opp og sette fine håndavtrykk på alle vinduer han kom til, han dro ned alle vannflaskene som var pent stablet i et kjøkkenskap og han trakk søplekassen/skraldespandet ned fra sin plass og spredte alt innholdet utover det nyvaskede gulvet. Velkommen sa dere? Ja man er alltid glad for gjester. Noen når de kommer, andre når de går...
Den første kvelden tok vi en tur ned til havnen og så på båter. Værtskapet vårt så ut som et nyforelsket par som promenerte langs kaia med en chick liten accessoire av en barnevogn. De hadde tid til å holde rundt hverandre, småprate og nyte landskapet. Litt lenger bak kom vi. Nikolaj prøvde konstant å klatre ut av barnevogna, kaste av seg sommerhatten og øvde på en fin, ny, høy tone han hadde oppdaget. Iiiiiihhhhhh! Johanne gaulet av full hals på sanger ukjent for menneskeheten mens hun vekselvis brukte brettet på barnevognen som sparkesykkel/løbehjul og red rundt på mors eller fars skuldre. En virkelig romantisk aften ved havna, med andre ord.
En dag bestemte vi oss for å spise frokost/morgenmad på stranda. Vi dekket opp med pledd, parasoller, strandtelt(!) god mat og plenty av drikke og solkrem. Venneparet vårt lå avslappet i skyggen og nøt sine baguettes og croissants mens de kunne synge og leke med babyen. Vi bygget sandslott, vasset/soppede og sprutet vann med Johanne. Vi prøvde å holde Nikolaj vekk fra dypere vann enn han kunne krabbe i, prøvde å få ham til å la være med å spise sand, og prøvde å hindre ham i å krabbe oppi croissants'ene (alt sammen med liten suksess) Det hele gjort mens vi iheridg prøvde å smøre dem inn med nok solkrem. Jeg fikk aldri lest boka jeg hadde med meg til stranden den dagen.
Det var en veldig hyggelig ferie. Og jeg tror helt seriøst at vi ikke kommer til å få roligere ferier enn dette på noen år. Så Mamma og Pappa Kaos får nok slappe av litt på jobben i årene som kommer. Bortsett fra å skremme vennene våre fra å få flere barn tror jeg ikke vi forårsakede alvorlig skade på turen denne gangen.
Hvordan takker man så for en generøs invitasjon om å komme på feriebesøk etter et slikt opphold? Kjære venner - jeg tror faktisk det kunne vært mye værre!
Takk for turen!
Hilsen familien Kaos
lørdag 4. juni 2011
Spontan ferietur
Spontanitet er ikke noe som ligger til familien vår. Det meste planlegges i minste detalj med laaang forberedelsestid. Jeg er nok litt av en planlegger selv, men må nok si at det er min kjære husbond som står for de mest nitidie detaljspekuleringene. Overraskelsen ble derfor stor - både for de som kjenner oss og oss selv - når vi bråbestemte oss for en spontantur til Sydfrankrike!
Vi har noen venner som har leid seg en leilighet ved Rivieraen som har plass til besøk. Når vi først fikk spørsmålet om vi ville komme, ble jo det slått bort som noe utopisk. Men ved nærmere ettertanke kunne vi jo godt! Vi er jo på barsel begge to. Johanne har ingen oppmøteplikt i barnehagen. Ingen andre ting var planlagt. Så dermed har vi på under en uke pakket og gjort oss klare til en tur til Frankrike. (Noen ville kanskje si at det ikke er så spontant hvis man trenger en uke til å gjøre seg klar, men tro meg, for oss er dette VELDIG spontant).
Dessuten er det jo en lek å skulle pakke til sydlige strøk. Vi har ikke pakka gummistøvler, bobledresser/flyverdragter, vinterstøvler eller andre store ting. Har fylt opp med litt mer solkrem og strandleker, men det er liksom bare hyggelig å pakke det. I tillegg har vi vært så vågale at vi satser på å kunne kjøpe ting vi trenger underveis. Proviant til reisen (en gang Kurrywurst og en gang Burgerking så langt), babymat og bleier til Nikolaj. Dette er banebrytende. Jeg går jo vanligvis ikke opp i butikken uten å ha proviantert og pakket for en uke hvis jeg skal ha ungene med.
Har tro på at det nok blir en fin tur likevel!
Blogging tror jeg derimot ikke det blir så mye av. Den neste ukes tid står solbading og hvitvin i skyggen på programmet. Så skal dere nok få behørlig rapport når jeg kommer tilbake.
Au revoir!
Vi har noen venner som har leid seg en leilighet ved Rivieraen som har plass til besøk. Når vi først fikk spørsmålet om vi ville komme, ble jo det slått bort som noe utopisk. Men ved nærmere ettertanke kunne vi jo godt! Vi er jo på barsel begge to. Johanne har ingen oppmøteplikt i barnehagen. Ingen andre ting var planlagt. Så dermed har vi på under en uke pakket og gjort oss klare til en tur til Frankrike. (Noen ville kanskje si at det ikke er så spontant hvis man trenger en uke til å gjøre seg klar, men tro meg, for oss er dette VELDIG spontant).
Dessuten er det jo en lek å skulle pakke til sydlige strøk. Vi har ikke pakka gummistøvler, bobledresser/flyverdragter, vinterstøvler eller andre store ting. Har fylt opp med litt mer solkrem og strandleker, men det er liksom bare hyggelig å pakke det. I tillegg har vi vært så vågale at vi satser på å kunne kjøpe ting vi trenger underveis. Proviant til reisen (en gang Kurrywurst og en gang Burgerking så langt), babymat og bleier til Nikolaj. Dette er banebrytende. Jeg går jo vanligvis ikke opp i butikken uten å ha proviantert og pakket for en uke hvis jeg skal ha ungene med.
Har tro på at det nok blir en fin tur likevel!
Blogging tror jeg derimot ikke det blir så mye av. Den neste ukes tid står solbading og hvitvin i skyggen på programmet. Så skal dere nok få behørlig rapport når jeg kommer tilbake.
Au revoir!
torsdag 2. juni 2011
Alt kan spises
Nikolaj er kommet i den orale-fase. ALT skal inn i munnen. For å undersøkes, selvfølgelig, men aller helst for å spises. At han nå kommer seg vidt og brett ut i verden, og samtidig er i ferd med å få tenner så det klør godt i gummene er heller ingen god kombinasjon. Ikke bare får han lyst til å stikke alt i munnen for å stoppe kløingen - han får det også til!
Og det er ikke lite som får prøve seg en tur inn i munnen - og eventuelt også ned i svelget - på den unge herremann. Her en dag fant jeg ham liggende på gulvet, etter at han hadde smøget seg mellom adskillige stolben og over kjeppene som holder stolbena sammen. Han lå sidelengs mellom/oppå/under 4 tomme bokser tysk hveteøl som Adam og jeg hadde nydt dagen før. Det så ut som en riktig lekkerbisken, og han hygget seg med de siste slantene. Lurer på hvor mange dråper en sånn liten kropp tåler før den får promille?
Alle slags planter er en stor hit. Da vi var i Randers Regnskog satt han på ryggen min, og hver gang vi kom i næheten av et tre strakk han armene sine ut for å få tak i noen blader. Vet ikke helt om de tropiske plantene var ment til å spises? Han fikk hvertfall sin porsjon grønne "grønnsaker" den dagen. I mangel på tropisk regnskog her hjemme tyr han heller til potteplantene - inne som ute. Det beste er en stor håndfull jord rett i munnen. Ingen ting er som et stort, svart smil fra små nyskjerrige (og sultne?) gutter.
Andre populære, spiselige ting er, ifølge Nikolaj: gummistøvler, Johannes teninger (helst mens hun fortsatt tegner dem), min mobiltelefon, pc'en (ikke så rart det tar litt til å skrive disse innleggene for tiden), min nese, barbie-dukker og haugen jeg feier opp under bordet etter vi har spist.
Men den største overraskelsen fikk jeg i går. Han var med meg på toalettet, og utforsket som vanlig alt rundt seg. Da jeg skulle vaske hender passet jeg på å lukke lokket på toalettet, så han ikke skulle gå på oppdagelsesferd ned i skåla. Men når jeg snudde meg rundt etter håndvasken, fant jeg Nikolaj sittende og sutte på WC-blokken! Harpic Hygenic med Citrus, nam nam. Han må ha fisket den ut mellom toalettskålen og ringen, mens lokket var nede. Han virket både glad og tilfreds med sin fangst. Adam og jeg syns det var litt mer ulekkert. Vi ble ikke helt enige om det var innholdet av såpe og kjemikaler, eller eventuelle rester fra dens tidligere oppholdssted som var eklest - men særlig appetittelig var det hvertfall ikke. Bortsett fra for Nikolaj da. Kanskje han fortsatt hadde litt promille? Men om ikke annet så hadde han god ånde resten av den dagen.
Og det er ikke lite som får prøve seg en tur inn i munnen - og eventuelt også ned i svelget - på den unge herremann. Her en dag fant jeg ham liggende på gulvet, etter at han hadde smøget seg mellom adskillige stolben og over kjeppene som holder stolbena sammen. Han lå sidelengs mellom/oppå/under 4 tomme bokser tysk hveteøl som Adam og jeg hadde nydt dagen før. Det så ut som en riktig lekkerbisken, og han hygget seg med de siste slantene. Lurer på hvor mange dråper en sånn liten kropp tåler før den får promille?
Alle slags planter er en stor hit. Da vi var i Randers Regnskog satt han på ryggen min, og hver gang vi kom i næheten av et tre strakk han armene sine ut for å få tak i noen blader. Vet ikke helt om de tropiske plantene var ment til å spises? Han fikk hvertfall sin porsjon grønne "grønnsaker" den dagen. I mangel på tropisk regnskog her hjemme tyr han heller til potteplantene - inne som ute. Det beste er en stor håndfull jord rett i munnen. Ingen ting er som et stort, svart smil fra små nyskjerrige (og sultne?) gutter.
Andre populære, spiselige ting er, ifølge Nikolaj: gummistøvler, Johannes teninger (helst mens hun fortsatt tegner dem), min mobiltelefon, pc'en (ikke så rart det tar litt til å skrive disse innleggene for tiden), min nese, barbie-dukker og haugen jeg feier opp under bordet etter vi har spist.
Men den største overraskelsen fikk jeg i går. Han var med meg på toalettet, og utforsket som vanlig alt rundt seg. Da jeg skulle vaske hender passet jeg på å lukke lokket på toalettet, så han ikke skulle gå på oppdagelsesferd ned i skåla. Men når jeg snudde meg rundt etter håndvasken, fant jeg Nikolaj sittende og sutte på WC-blokken! Harpic Hygenic med Citrus, nam nam. Han må ha fisket den ut mellom toalettskålen og ringen, mens lokket var nede. Han virket både glad og tilfreds med sin fangst. Adam og jeg syns det var litt mer ulekkert. Vi ble ikke helt enige om det var innholdet av såpe og kjemikaler, eller eventuelle rester fra dens tidligere oppholdssted som var eklest - men særlig appetittelig var det hvertfall ikke. Bortsett fra for Nikolaj da. Kanskje han fortsatt hadde litt promille? Men om ikke annet så hadde han god ånde resten av den dagen.
 |
| Afternoon snack, anyone? |
Abonner på:
Innlegg (Atom)