Familien Kaos på tur

Så har vi landet trygt hjemme, etter en drøy uke på tur i det sydfranske. Vi ble invitert av et vennepar (som også er på barsel) som hadde leid et feriehus ved Rivieraen. Det var et tilbud vi ikke kunne si nei til - når vi nå for én gangs skyld var hjemme begge to og uten spesielle planer for dagene som gikk - så vi pakket bagger og unger inn i bilen og kjørte av sted. Jeg takker høyere makter for at vi ikke har barn som skriker uavbrutt, får store raserianfall, blir bilsyke eller nekter å sove. Da hadde dette ikke blitt en god tur. Men heldigvis gikk turen både frem og tilbake bra - selv om vi nå har sett Aladdin 6 ganger på 6 dager og kan alle Torbjørn Egners viser utenatt.

Men man kan ikke reise på tur med barnefamilien uten at det blir litt kaos. Det er litt for mye krutt i jentungen og utforskertrang i guttungen til det. De vi besøkte hadde med seg ei jente på 5 mnd. En vakker liten frøken med sterk vilje, og som ikke var helt enig med mor og far i når hun skulle legge seg eller spise. Men hun lå fortsatt stille, og kunne med relativt letthet tas med ut i den store verden.

Johanne og Nikolaj hadde ikke mer enn satt fot innenfor døren av vår midlertidige sydfranske leilighet før de hadde endevendt den. Johanne skulle vise frem alt sitt tøy og leketøy, skulle hilse på babyen og helst løfte på henne samt klatre opp på babyens far som er en stor sterk mann det selvfølgelig er gøy å turne litt på. Nikolaj satt sine spor med å reise seg opp og sette fine håndavtrykk på alle vinduer han kom til, han dro ned alle vannflaskene som var pent stablet i et kjøkkenskap og han trakk søplekassen/skraldespandet ned fra sin plass og spredte alt innholdet utover det nyvaskede gulvet. Velkommen sa dere? Ja man er alltid glad for gjester. Noen når de kommer, andre når de går...

Den første kvelden tok vi en tur ned til havnen og så på båter. Værtskapet vårt så ut som et nyforelsket par som promenerte langs kaia med en chick liten accessoire av en barnevogn. De hadde tid til å holde rundt hverandre, småprate og nyte landskapet. Litt lenger bak kom vi. Nikolaj prøvde konstant å klatre ut av barnevogna, kaste av seg sommerhatten og øvde på en fin, ny, høy tone han hadde oppdaget. Iiiiiihhhhhh! Johanne gaulet av full hals på sanger ukjent for menneskeheten mens hun vekselvis brukte brettet på barnevognen som sparkesykkel/løbehjul og red rundt på mors eller fars skuldre. En virkelig romantisk aften ved havna, med andre ord.

En dag bestemte vi oss for å spise frokost/morgenmad på stranda. Vi dekket opp med pledd, parasoller, strandtelt(!) god mat og plenty av drikke og solkrem. Venneparet vårt lå avslappet i skyggen og nøt sine baguettes og croissants mens de kunne synge og leke med babyen. Vi bygget sandslott, vasset/soppede og sprutet vann med Johanne. Vi prøvde å holde Nikolaj vekk fra dypere vann enn han kunne krabbe i, prøvde å få ham til å la være med å spise sand, og prøvde å hindre ham i å krabbe oppi croissants'ene (alt sammen med liten suksess) Det hele gjort mens vi iheridg prøvde å smøre dem inn med nok solkrem. Jeg fikk aldri lest boka jeg hadde med meg til stranden den dagen.

Det var en veldig hyggelig ferie. Og jeg tror helt seriøst at vi ikke kommer til å få roligere ferier enn dette på noen år. Så Mamma og Pappa Kaos får nok slappe av litt på jobben i årene som kommer. Bortsett fra å skremme vennene våre fra å få flere barn tror jeg ikke vi forårsakede alvorlig skade på turen denne gangen.

Hvordan takker man så for en generøs invitasjon om å komme på feriebesøk etter et slikt opphold? Kjære venner - jeg tror faktisk det kunne vært mye værre!

Takk for turen!
Hilsen familien Kaos