Danseskolesuksess!

Så var det min tur til å være med på danseskolen igjen. De siste gangene har Adam vært med, for å se om Johanne klarte seg litt bedre når mor ikke var der med sine skjørt. Og det har selvfølgelig vært vellykket! (Noe irriterende må jeg innrømme. Hvorfor får Adam til sånt som ikke jeg klarer? Grrrr) Noe av forbedringene er nok også grunnet i at foreldrene ikke får være inne i salen under trening lenger. Altså ingen skjørt å kunne gjemme seg i. Da synes Johanne det er gøy å danse!

Men nå var det altså min tur, og jeg var ganske spent på hvordan det skulle gå. Denne gangen skulle også foreldrene få komme inn det siste kvarteret for se hva ungene hadde lært. Vi begynte med vente inne i gymsalen alle sammen, men da danselæreren kom måtte foreldrene forlate salen. Til min gledelige overraskelse vinket Johanne fornøyd til meg og stilte seg på sin plass på gulvet.

Så der sto jeg da. I en kald, mørk gang utenfor en skolegymsal en mandag ettermiddag i oktober. Sammen med de andre foreldrene slo jeg meg ned på en lav benk - ikke ulik de benkene jeg husker vi balanserte på i gymtimene den gangen jeg gikk på barneskolen. Og så var det bare å vente. Ganske kjedelig, ganske kaldt og generelt ubehagelig.

Men så ble vi kaldt inn i salen igjen. Der danset min lille prinsesse kryssteg, chasseer og snurret rundt. Hun danset i ring, veivet med armene og vrikket på rumpa. Også så fornøyd! Kan tåle ganske mange kalde ettermiddagen på en lav benk for å oppleve det igjen, merker jeg.

Ganske stolt mamma nå;-)