Cafébesøk

I dag tok jeg med meg ungene på café. Vi skulle ut og handle sko til Johanne i en butikk hvor det alltid er lang kø. Så istedenfor å stå å vente på betjening rundt kl 16, hentet jeg Johanne tidlig og fikk masse hjelp i en butikk fri for andre kunder. Herlig!

Så hadde vi jo en ettermiddag fri i byen, og da liker både Johanne og jeg å kose oss med et cafébesøk. Bare å sitte og sludre litt og kose oss med noe godt. Café'n vi havnet på i dag var super med barn. Nikolaj og jeg hygget oss i en stor, dyp sofa mens Johanne fant en liten stol fra et barnemøbelsett som hun kunne sette inn til vårt bord. Og så var det en stor bokhylle med brettspill og designblader, som også hadde en hel hylle med barnebøker. Den ble flittig besøkt av den lille frøken. Samtidig var det god stemning og ok mat.

Så var det tid for et toalettbesøk. Nikolaj måtte skiftes, og johanne skulle tisse. Vi hadde på dette tidspunktet spredd oss ut over hele bordet, med mat, drikke, bøker og tåteflasker. Sofaen bugnet over av jakker, luer, stellevesker og innkjøpsposer. I tillegg hadde jeg jo mobiltelefon og lommebok liggende og slenge. Det var nå jeg merket at det hadde vært greit å ha med seg en annen voksen. En som kunne sett etter tingene våre, gitt betjeningen beskjed om at vi ikke var ferdige med maten, og som kanskje kunne passe en av ungene, så jeg kunne tatt meg av en av gangen.

Men sånn er det jo ikke. Så det er bare å ta med seg begge unger og stelleveska, og la resten ligge. Forhåpentligvis skjønner betjeningen at vi ikke er ferdig med å spise. Og vi får krysser fingre for at ingen stikker av med de svindyre skoene vi akkurat har kjøpt.

Toalettet var heldigvis også godt tilpasset gjester med barn, så her var det god plass og til og med et lite stellebord. Johanne fikk tisset, og det gikk greit å skifte Nikolaj. Så var det min tur. Greit for meg å late vannet innimellom også, og nå var vi jo alle samlet her inne, så da var det bare å benytte sjansen.

Nikolaj kunne ikke ligge på stellebordet alene, så han måtte ned på gulvet (veldig lekkert å ligge på gulvet på et offentlig toalett - men sånn er det). I det jeg får satt meg finner Johanne ut at hun ikke gidder være der inne lenger - hun vil ut i restauranten igjen. Ikke veldig gøy å sitte med buksene rundt anklene for åpen dør - og heller ikke veldig gøy at Johanne løper alene rundt inne i restauranten - så dette ville jeg veldig gjerne få stoppet. Vet at jeg ofte gjorde det samme mot min mor når jeg var lita - UNSKYLD MAMMA!!! Jeg tror ungen hørte fortvilelsen i stemmen min, for hun gikk temlig raskt vekk fra døra. I mellomtiden hadde Nikolaj klart å komme seg over til papirkurven. Ingen grunn til at den skulle stå oppreist, vel? Han tok tak, og klarte å velte hele kurven over seg, og lot alle de brukte papirhåndklærne regne over seg selv og gulvet. Mmm. Nikolaj lå for langt bor til at jeg kunne nå ham, og det var ikke så lett å reise seg der jeg satt. Heldigvig så Johanne at dette ikke var så lurt, så hun tok fra ham papirkurven og flyttet den. Men noe papir lå det jo fortsatt igjen, så Nikolaj tok tak i et og begynte å gumle. Jummi!

Ja. Ikke alltid så enkelt å være alene med barn på tur. Men vi fikk da tisset alle sammen, og spist og hygget oss veldig også. Vi kom oss ut av både toalett og restaurant uten å gjøre for mye skade på inventar, oss selv eller min bluferdighet. Mulig jeg prøver å få med en venninne neste gang jeg skal på café - men det kan tenkes jeg tar sjansen på å komme alene også.