Har du sett puppene mine?

Husker du vitsen fra barnehagen? Jeg syns den var utrolig morsom!

Det var en dame som hadde to hunder hun kaldte puppene/babserne sine. En dag hun var i butikkene lot hun hundene stå utenfor, og når hun kom ut var de borte. Hun spurte en mann: Har du sett puppene mine? Han svarte: Nei, men jeg vil gjerne se dem!

Dobbeltheten i navnet"puppene" og det at det var et litt voksent emne gjorde jo både spørsmål og svar utrolig morsomt for oss små. Nå synes jeg ikke spørsmålet er så morsomt . Sansynligvis fordi det ikke er noe dobbelthet i det lenger. Puppene mine er vekk!!!

Det må være vår skapers store ironi at han utstyrer gravide kvinner med en frodighet de ikke har kjent tidligere. De får en ekstra glød og stråler over sin lykkelige tilstand - og sin barmfagerhet. Når så barnet er født og melken strømmer får brystene ennå nye proposjoner. Jeg måtte opp flere bh-størrelser enn jeg noen gang hadde drømt om! Og selv om de lakk melk, blødde innimellom og ble brukt hyppig som matfat, kunne jeg ikle meg utringede topper og føle meg flott!

Men så en dag var de vekk! Nå som jeg er godt og grundig sliten av våkennetter, bleieskift og barnegråt. Nå som jeg føler meg grå og dratt og ikke har ett plagg som ikke er gammelt, slitt og lukter gulp. Nå hadde jeg hatt brukt for å kunne ikle meg en fin topp og si -Ha! Kan hende jeg er sliten tobarnsmor, men sjekk den verandakassa da! Vår skaper må le høyt over sin egen vittighet.

Men nei. Jeg vet ikke helt når det skjedde. En dag var mine melkefylte meloner plutselig byttet ut med et par vrengte baklommer. Ikke særlig sexy. Og selv om jeg har sluttet å amme er det fortsatt noe melkeproduksjon,  og da jeg har slitt med brystbetennelse reagerer jeg med begynnende betennelse og feber med en gang jeg tar på en bh. Altså ingen push-up, gele-puter eller ekstra polstring som kan hjelpe meg å pynte på resultatet heller.

Har du sett puppene mine? Ikke jeg heller, men jeg ville gjerne sett dem!