Sikkerhet i høysetet

Nå er tiden inne. Nikolaj har fått så stor fart, og så bevegelsesradius at vi må begynne å sikre hjemmmet. Mulig han er verdens roligste og snilleste lille mann, men nyskjerrig det er han likevel (og godt er det). Det resulterer jo i at ALT undersøkes. Foreløpig største hits er DVD-spilleren og peisen - ikke så lurt noen av delene sett i sikkerhetsperspektiv. I går klarte han å trekke en kjele ut av skapet, som han fikk rett i hodet... tror han ble ganske overrasket over hva han kunne utrette. Moren ble ganske overrasket hun også! Det var da det gamle sikkerhets-kit'et fra Falck ble funnet fram.

Så nå er skarpe hjørner dekket av runde plastikkdeksler. Det er satt gitter for trappen og verandadøra, og satt krok på skapet med vaskemidler. Peisen må nok sikres med strenge NEI - men forhåpentligvis blir den ikke brukt på en stund. I tillegg tror jeg ledninger må tapes fast eller samles vekk fra nyskjerrige fingre. Og så må vi venne oss til å lukke dører.

Lurer på hvor lenge vi klarer å ha det sånn? Med Johanne prøvde vi å sette lås på toalettet, for hun syns det var så morsomt å åpne det og plaske i vannet (mor og far syns nemlig ikke det var like morsomt). Men det tok ikke en halv dag engang før vi fikk besøk og låsen ble revet av av en tissetrengt gjest som ikke forsto hvorfor han ikke fikk opp toalettsetet. Egentlig et fornuftig spørsmål - hos alle andre enn en barnefamile med barn i utforskermodus. Vi måtte leve med hyppig håndvask og tøyskift en periode etter det.

Tror vi kan bli temlig lei av trappegitterene. Når man står med en unge på ene armen, og stelleveske, skiftetøy og tre bøker i den andre er det litt irriterende å plutselig skulle åpne en dør i lårhøyde med sikkerhetslås for å komme videre. Dessuten kan ikke Johanne åpne den selv, så hun kan jo ikke sendes i seng eller på badet alene. Ikke det at hun gjør det så ofte uansett, men likevel. På den annen side må det vel sies å være bedre enn at guttungen faller ned trappa - det er nok et tungtveiende argument. Trappegitteret blir!

Så får vi se om det holder. Eller finner han nye spennende ting og utforske som vi mener kan være livfarlige? Sjansen er vel stor for det. Vi får fortsette å sette sikkerhet i høysetet. Vi gjør jo alt for at gutten skal ha det bra. Det er hvertfall sikkert!