Prosjekt suttestopp

Nå tror jeg vi har klart det! Johanne har sluttet å bruke smukk!!!

Det er en stor ting for familien, for Johanne har vært ei suttejente fra første stund. Da Johanne kom til verden begynte hun med å sutte sin mor helt i stykker. Vi var uerfarne foreldre som prøvde å følge alle gode råd vi hadde lest og hørt, så vi ville ikke gi henne smukk før ammingen var ordentlig i gang. Men når vi fikk sunnhetsplejerske på besøk da Johanne var 4 dager gammel, fikk hun sin første sutt - og der har den sittet siden.

Vi har etterhvert prøvd å begrense suttebruken til bare bestemte situasjoner - som når vi kjører bil eller vogn (transportsutt), når hun har slått seg (trøstesutt) og når hun skal sove (nattasutt). Men hun har kunnet spørre etter sutt i alle situasjoner. Spesielt når jeg er til stede - sammen med andre har hun ikke hatt det samme behovet (evt. andre har hun ikke kunne manipulere like lett som sin mor...).

Nå nærmer jo 3-årsdagen seg, og ifølge tannlegene er jo det tidspunktet sutten skal legges på hylla. Vi har forberedt oss en stund. Etter jul har hun stort sett sluttet med både transportsutt og trøstesutt, så nå var det nattasutten som gjensto. Hun har jo ikke vært så ivrig etter å slutte som vi, så hun har prøvd å bøye reglene litt. Nattasutt kan jo godt tolkes som en hvilesutt - og brukes når man skal hvile på sofaen. Hun har aldri villet hvile så mye som etter at hun fant ut av det. Hun sluttet jo med formiddagslur i sommer, men nå ville hun plutselig sove på sofaen (gjerne med TV'n tent) flere ganger pr dag.

Heldigvis har Johannes far en sterkere ryggrad enn meg når det gjelder å gi etter for den lille frøkenens lyster, så nattasutten har i det siste bare blitt brukt om natten. Jeg har gardert meg mot for stort suttesavn ved å alltid ha med meg noe spiselig til å stappe i munnen på henne. Rugkjeks, blåbær, druer, fruktstang eller lignende er alltid pakket når jeg skal hente henne i barnehagen. - Hva har du med til meg i dag? har hun begynt å spørre. Jeg har skapt et monster...

Denne uken skulle også nattasutten vekk. Jeg synes egentlig det var for tidlig, siden hun fortsatt spør etter smukken på dagtid også. Men en gang må grensen settes, og det mente Adam skulle være nå. Jeg var veldig spent - dette hadde jeg ikke tro på. Første kveld var det Adam som skulle legge henne, og jeg kunne høre den såre gråten hennes - Jeg vil ha suuuutttt! Men så ble det forhandlet at hvis hun la seg uten sutt, kunne jeg sitte litt ved siden av henne mens hun sovnet. Og sånn ble det. Hun prøvde seg et par ganger - Jeg vil ikke ha noen premie, jeg vil heller ha sutt! Men jeg holdt stand. Vi ble enige om at jeg kunne ligge ved siden av henne den første natten, og at hun kunne få en bit fra lørdagsgodtet sitt neste morgen (!!!) Her forhandles det med alt vi har.

Men det fungerte! Hun har fått én bit godteri i tre morgenere nå, så nå har vi blitt enige om at det det er slutt med det. Jeg behøvde bare å ligge ved siden av henne én natt, og det bød ikke på de store problemer. Og når hun skulle legge seg i går var hun faktisk stolt over at hun skulle legge seg uten smukk!

Flinke jenta mi! Så nå er Johanne glad og fornøyd over å være stor jente, vi er glad og fornøyd over at jenta har sluttet med sutt, tannlegen blir nok glad og fornøyd over at suttebittet ikke blir værre og besteforeldrene er noe forbauset over at vi kunne finne på å gi ungen godteri/slik før frokost/morgenmad.

Og så var prosjekt suttestopp (forhåpentligvis) over. Hvertfall for den ene av barna våre.