Alenetid

Er på vei til Oslo et par dager for å ta et kurs med jobben. Hadde egentlig tenkt å ta familien med, men fant ut at jeg hadde behov for litt alenetid. Nå har jeg levd i tett symbiose med Nikolaj siden i sommer, så det er tid for oss begge med litt alenetid - utover et par timer.

Gleder meg utrolig mye! Har akkurat pakket kofferten, og den er så liten og lett at jeg ikke kan fatte at jeg har fått med meg alt. Men det har jeg! Jeg trenger bare ikke å ha med mer når jeg reiser med bare meg. Jeg har til og med pakket ting jeg nesten ikke har brukt det siste året, som sminke, parfyme og sko med høye hæler. Ah, voksentid!

Det skal bli herlig å kunne kle meg for å føle meg fin, ikke for å være praktisk. Det blir skjønt å snakke med andre voksne om interessante ting som ikke har med barn å gjøre. Jeg gleder meg til å spise middag uten å ha en treåring hengende i armen mens jeg for n'te gang forklarer at hun ikke kan komme opp på fanget mens jeg spiser, eller frokost uten å skulle mate en liten gutt samtidig . Jeg gleder meg til å kunne lese ut Harry Hole-boka mi uten avbrytelser, og til å sove sammenhengende en hel natt. Til å kunne være i dusjen så lenge jeg vil - og å gå på toilettet i fred! Ah, alenetid!

Jeg skal bare si farvel til ungene først. Den ene sitter og maler i dyp konsentrasjon mens den andre spiser banan med hele kroppen. Ah, som jeg kommer til å savne dem...