Mannen som skulle stelle hjemme

Jeg har jo akkurat vært en tur i Norge, og da hadde Adam tatt seg et par dager fri fra jobb for å passe ungene. Det er jo vanligvis mitt domene å gå hjemme for å passe lillegutt, så jeg lurte jo i mitt stille sinn på hvordan dette skulle gå. Ikke at jeg hadde noen tvil om at han ville klare det bra, han er jo en god far på alle måter, men det er jo likevel ikke han som går hjemme til daglig. Og hele dager, med aleneansvar for både å vekke og legge, kan jo være en munnfull... Synes jeg.

Det viste seg at alt hadde gått bra. Veldig bra. Så bra at jeg nesten kan bli litt småtrist. Han har ikke hatt noen problemer med hverken vekking eller legging. Han har matet, pusset tenner og fulgt til barnehagen uten noen form for sutring. Ikke bare har han skiftet, kledd og lekt med ungene uten problemer, han har fått tid til å lage masse mat til å legge i fryseren (!), har fått støvsuget og ryddet i hele huset (!) og har fjernet 60 havefliser i bakhaven(!?!?!). Jada! Dette er jo ting jeg alltid sparer til helgene, fordi jeg simpelthen ikke får tid til det mens jeg passer Nikolaj. Jeg pleier riktignok å sove litt iløpet av dagen, fordi jeg ofte vekkes om natten, det trengte jo ikke Adam. Han hadde fått ungene til å sove hele natten!!! Uten en lyd før kl 6 om morgenen!

Okay, snakk om å være en mislykket mor. Jeg klarer ikke å holde i stand hjemme. Ungene våkner flere ganger om natten når jeg er tilstede. Johanne begynte å leke med maten istedenfor å spise pent med en gang jeg kom hjem igjen - og den eneste gangen hun gråt mens jeg var vekk var da jeg ringte hjem. De klarer seg altså ikke bare bedre når jeg ikke er hjemme - ungene blir rett og slett rampete når jeg er her!

Dette er faktisk litt deprimerende. Ikke at jeg hadde ventet å finne Adam på hodet i grautgryta som mannen som skulle stelle hjemme i eventyret. Men det hadde vært hyggelig om jeg ble litt savnet for noen av de tingene jeg får gjort.

Men nå skal jeg ikke være for krass. De har savnet meg - det var jo derfor Johanne gråt når jeg ringte. Det var veldig hyggelig å komme hjem, og de var veldig glad for å se meg igjen. Dessuten viser jo dette at jeg egentlig står mer fritt enn jeg trodde! Jeg er jo kjempeheldig. Familien er ikke 100% avhengige av meg - selv om de jo setter pris på å ha meg her. Så dette bør jeg jo rett og slett benytte meg av! Komme meg mer ut!

Noen som har lyst å være med på shoppingtur til New York?