Kongens store tale

Den lokale kinoen her jeg bor arrangerer babybio omkring en gang i måneden. I går bestemte Nikolaj og jeg oss for å ta en tur og se årets store Oscar-vinner, Kongens store tale.

Det er en gammel kino som er blitt holdt i sin oprinnelige stil. Et veldig hyggelig og stemningsfullt sted, perfekt for filmklubber og et glass rødvin. Men på babybio-dager er stemningen litt annerledes. Alle stoler i foajén ryddes vekk så det blir plass til barnevogner, og det stilles fram stellebord. I selve kinosalen vises filmen med dempet lyd, og noe av lyset beholdes på så man kan se hva de små poder bedriver under filmvisningen.


Foto: SF Norge

Dette er småbarnsmødrenes mekka. Det er barnevogner, stellevesker/pusletasker, babyalarmer, venninneprat og babyer over alt. Og alt er lov. Det ammes, skiftes, mates, lekes, gråtes og trøstes på alle benkerader. Mellom seteradene ligger det babydyner og voksiposer tett i tett, med tilsvarende mange babyer i forskjellige størrelser oppå - samt gulpekluter, rangler, biteringer og bamser i mengder.

Ikke nødvendigvis de beste rammer for å se Oscarvinnende drama. Men når man selv har behov for å mate, skifte, trøste og leke med en fin liten gutt underveis, så er det faktisk helt perfekt!

Nikolaj hadde sovet to timer i vogna før filmen, så jeg kunne ikke akkurat regne med at han ville sove noe underveis. Men samtidig med at Colin Firth stammende sa sine første ord som Hertugen av Wales inntok Nikolaj et utsøkt måltid finmalt økologisk lasagne, servert kaldt rett fra glass. Og jeg tror Colin og Nikolaj kom godt overens, for lillegutt satt hvertfall og fulgte interessert med på hertugens forsøk på å holde sin første radiotale.

Og vennskapet fortsatte. Mens Colin gjorde stemmeøvelser lekte Nikolaj på gulvet. Mens Colin øvde seg på å snakke i forsamlinger skravlet Nikolaj høylytt i kinosalen, og mens Colin gruet seg for sin store tale satt Nikolaj utålmodig på sin mors fang. Jeg må si jeg likte det jeg så jeg også. Det var en varm og god film, med lun humor og følelsesladde historier. Ikke helt det man tør håpe på når en skal se film som handler om en konge som stammer. Filmen viste utviklingen av vennskapet mellom Kong Georg og talepedagogen - og så også Colin Firth og min lille Nikolaj:-)

Etter 118 minutter med det som viste seg å være gode venners lag var Nikolaj klar for en lur - det er klart, når filmen var ferdig kunne han tillate seg det. Jeg hadde hygget meg med å se Nikolaj glad og tilfreds. I tillegg hadde jeg jo fått sett en veldig god film. Og det til og med før den kom på DVD! Det skjer ikke så ofte for tiden.