Sure oppgulp

Nikolaj er en gulpe-gutt. Han gulper mye og han gulper ofte. Har aldri helt forstått det med gulp, for Johanne gulpet stort sett aldri. Men nå tror jeg jeg har en unge med gullmedalje i disiplinen. Uansett hvor lenge siden det er han har spist, eller hvor mye han har spist, klarer han alltid å gule opp noe. På meg og på andre familiemedlemmer, på gulvet, gulvteppe, leketeppe, leker og på sofaen. Men egentlig ganske sjelden på det håndkledet jeg har over skulderen for at han skal gulpe på det.

Jeg begynner å bli lei av å alltid lukte surt. Og at det lukter surt i hjemmet mitt. Vi vasker tøy, håndklær og sengetøy i ett kjør for å få vekk odøren, men den kommer raskt tilbake. Guttungen kan gå gjennom ganske mange tøyskift hver dag - gjennomvåte av sine egne mavevætsker. Selv om jeg er ganske misfornøyd med min nye hårklipp er det jo en fordel i den. Nå er det ikke så mye hår Nikolaj nå kan gulpe i, og når han gjør det er det ganske mye enklere å vaske det. Aldri så galt at det ikker er godt for noe!

Jeg håpet det skulle bli bedre når han begyndte å spise fast føde. Det har det vel på mange måter blitt, men det har slettes ikke holdt opp. Til gjengjeld har gulpet fått helt ny konsistens når det nå inneholder maisgrøt med bjørnebær fra hagen, eller fiskepudding og poteter. -Uææ, ulækkert! er storesøsters kommentar. Kan vel være enig med henne der.

Vi var til kontroll hos legen når han var et halvt år. Da spurte jeg når vi kunne forvente at han ville holde opp med å gulpe. Innenfor 6 måneder, var legens svar. Ikke helt det jeg ønsket å høre! Det vil si at vi skal tørke opp og lukte surt helt til han bli et år. Til de som blir invitert i Nikolajs første bursdag og lurer på hva han ønsker seg kan jeg opplyse det med det samme: en ny garderobe til mor, og en ny sofa til familien!

Det var mit sure oppgulp for i dag:-)

A s***e seg selv i nakken

Ja, det er faktisk mulig! Sarte sjeler og folk uten barn bør kanskje hoppe over dette innlegget - det er rett og slett fullt av dritt.

I dag skulle vi ha en rolig morgen. Adam var oppe med Nikolaj, mens Johanne og jeg fikk sove lenge. Jeg skulle levere i barnehagen, så vi kunne ta oss god tid. Nikolaj hadde akkurat blitt skiftet for andre gang og fått rene klær, så han lå og lekte på Johannes gulvteppe mens jeg prøvde å få storesøster i tøyet.

En sterk odør fortalte meg at Nikolaj nok måtte skiftes en gang til - men han hadde jo akkurat fått ren bleie, så det fikk vente til Johanne hadde fått tøy på. Den vurderingen sto til ungen snudde seg rundt. Han var våt på hele ryggen! Akkurat. Et litt akutt skift måtte til, altså. Vi løp ut til stellebordet for å komme igang. Vi har en skammel ved siden av så Johanne kan være med, og det ville hun selvfølgelig også denne gangen. -Har han bæsjet? Jeg vil være med! Ja, ja, hver sin lyst.

Men når jeg så hva vi hadde å gjøre med kunne jeg godt tenke meg at hun ikke ble med - det var liksom nok å holde styr på med bare Nikolaj. Ikke noe å gjøre med det nå - Johannne sto allerede klar med sin vaskeklut. Okay, lillegutt hadde laget en ordentlig omgang, og det meste hadde sneket seg ut av bleien og oppover ryggen. Han spiste blåbær i går, så det var en usedvanlig materie vi hadde å gjøre med. Det gikk ganske greit å ta av det ytterste tøyet og bleia, men Nikolaj bukter seg rundt som en meitemark/regnorm, så man skal være rask og treffsikker for å få vasket vekk alt.

Så var det tid til å ta av bodystockingen. Og det er her nakken kommer med i bildet. Tøy gjennomtrukket av skitt som skal over hodet setter altså spor - også i nakken. -Æsj, sa Johanne. Jeg måtte si meg enig. Fant ut at det enkleste ville være å ta med seg hele gutten på badet, og gi ham et bad. Han ble vasket gullende ren - denne gang med såpe, vanligvis vasker vi ham bare i vann. Men Johanne var jo med ved siden av, og lillebror satt jo ikke akkurat stille, så Johanne ble gjennomvåt.

Så, en halv time etter at Adam hadde gått sto jeg med to klissvåte, nakne barn, og en stor haug skittentøy. Hvorfor skjer alltid sånt når man er alene? Ja, det er jo bare å få nye klær på ungene og komme seg til barnehagen. Tror nok jeg må vaske litt tøy i dag!

Og det var dagens innføring i avføring...

Brødskiver med leverpostei

Nikolaj er i ferd med å avvennes bryst og flaske, og har begynt å spise fast føde. Siden jul har han spist grøt og mos - så fint malt at den nesten er ferdig fordøyd før han får den i munnen. Men nå har han begynt å tygge såpass fint med sine to tenner at han også kan få litt små stykker normal mat.

Vi prøver å gi ham noe av det vi spiser, men delt i små stykker, helt gjennomkokt, og uten salt. Noe er veldig populært, som kokte poteter og fisk, annet  ikke så populært, som spaghetti med kjøttsaus. I dag sto brødskive med leverpostei på menyen. Det var et hit!

Vi begynte med små utskårene biter, som han selv kan male mellom tungen og ganen. Og det går fint. Men han vil gjerne være med å få maten i munnen selv. Det går ikke så fint... Først tar han brødbiten i hånda og klemmer til, så leverposteien tyter ut mellom fingrene. Yummi! Men det får han jo ikke så mye mat i munnen av. Så prøver han å holde skiven med fingrene på begge hender. Det fungerer, men fingrene kommer også først inn i munnen, så i det han skal tygge faller brødet ut igjen. Men det er jo veldig deilig å bite på sine egne fingre, så jeg tror egentlig han er veldig fornøyd likevel.

Nei, det er nok en av oss andre som må stå for matingen. Det kan jo være en prøvelse å se på hvordan han øver seg på tygge maten. Han er jo utrolig flink - og utviklingen er jo enorm.  Men innimellom går jo maten galt i halsen. Heldigvis har jeg førstehjelpskurs, så jeg vet hva jeg skal gjøre hvis det går helt galt - men så langt har det nå aldri gått. Etter en litt hosting og harking får han maten riktig på vei igjen. Og selv om det kan være litt skummelt å se på, så må han jo lære å spise. Jeg traff en førstegangsmor en gang som var så redd for å begynne å gi ungen sin mat.- Hva om han svelger feil og dør, og så er det min feil!!! var hennes argument. Jeg kan godt skjønne at det kan være en terskel å komme over, men strengt tatt vil jeg vel tro det er større sjanse for at ungen stryker med av å ikke få mat, enn av å få det.

Så her spises det leverpostei med alle fingre og hele fjeset - og utover hele bordet, for den saks skyld - og så står vi klar med vaskeklut og heimlich-manøvre til han har lært seg det. Bon appetit!

Turdag i vintervær

I dag har vi vært på tur igjen:-) Vi har ei venninne med barn på samme alder som mine, og som bor en times tid utenfor København. I dag hadde hun en fridag, så vi pakket bilen og tok en tur "på landet". Vi ble tatt med på en tur rund Magelsø, på piknik i vintervær. Det var så fint!

En frossen Magelsø i kupert landskap

For det første var det første gang jeg har kjørt i så steile bakker i Danmark! Det var et landskap formet av isbreer, og i bunnen av en dal lå sjøen. Vi stoppet i en solskrent og hadde piknik, og til tross for frost og snø i luften varmet solen nok til at det var godt å sitte der. Johanne synes det var å spennende å være på skogtur, og hadde god appetitt i solskinnet. Nikolaj har jo egentlig ikke lært seg å sitte helt enda, men han satt rank som en prest på gressbakken.

Dessuten var det godt å komme litt ut i naturen. Etter maten gikk vi rundt vannet, og det er en tur på ca 3 km. Vi gikk på en gjørmete sti som hadde frosset, så takk Simo for vogn med store hjul og fjæring! Det var ikke mulig å bruke ståbrettet, så Johanne gikk det meste av veien. Dessuten var det mange flotte trær å klatre i, så her fikk både mor og datter dagens trim.

Det aller beste med denne turen var likevel at ungene var så flinke. Johanne gikk som sagt fint selv, og Nikolaj sov godt i vogna si. Barna vi var sammen med hadde ikke en så god dag. Minstemann frøs nok, og fikk ikke sove. Vogna hadde små hjul, så det humpet ganske kraftig. Storesøsteren hadde ikke helt vent seg fra formiddagsluren, men ville ikke sove på tur. Samtidig var hun ikke så god til å gå som Johanne, så hun ville sitte mest mulig i vogna - men det humpet jo for mye til at hun hadde lyst til de likevel... Ikke lett å være liten og trøtt på tur.

Ikke nødvendigvis så lett å være foreldre på en sånn tur heller. Når man står mitt ute på landet, på andre siden av en sjø, og det er kaldt og ungen gråter, så er det liksom ikke så mye å gjøre. Man må gå tilbake til bilen, og humping og kulde er det ikke så mye man får gjort noe med før man er fremme. Resultatet var selvfølgelig ganske mye gråt. Grunnen til at jeg synes dette var noe av det beste med turen er ikke hovering - det er det hvertfall ikke grunn til! Det var selvfølgelig herlig at det ikke var jeg som måtte manøvrere vogn med to skrikende unger rundt en islagt sjø. Men jeg synes det er så godt å se at andre også kan ha en dårlig dag innimellom. Da kan jeg liksom slappe litt mer av neste gang, når det er mine unger som ikke er helt fornøyd. Den dagen kommer helt sikkert!

Sovetid er krabbetid

Nikolaj gjør for tiden tapre forsøk på å krabbe. Han er veldig flink! Legger jeg ham på ryggen er han på brøkdelen av et sekund rullet rundt på magen. Og er det ikke noe spennende å se på der han ligger spinner han rundt seg selv, eller ruller over gulvet til han finner noe å leke med...gjerne under skenken eller under lenestolen. Når han ligger på magen øver han seg på å få bena under seg. Det går bedre og bedre, og i går fant jeg ham med panna og tærne i gulvet og med rumpa rett i været! Det er nok en god øvelse (så lenge jeg slipper å skulle gjøre det samme).

Men all denne kravlingen - om enn det ifølge fysioterapaut og sundhedsplejerske er meget alderssvarende og sundt for ham - medfører jo også noen problemer. For det første har vi vært nødt til å flytte stelleputa ned på senga. Vil ikke risikere at gutten plutselig hopper ned fra stellebordet, via Johannes skammel og ned på gulvet. Selv om gutten er flink til å snu seg rundt, tror jeg nemlig ikke han er så god til å ta seg for - eller å lande, for den saks skyld. Det er i det hele tatt ikke så lett å skifte bleie på en unge som oppfører seg som en buktende meitemark. Men man får jo teknikker på det meste.

Et annet problem er når han skal sove. Selv om han er stup trøtt snur han seg jo nesten automatisk rundt når han blir lagt på ryggen. Ifølge ekspertene er det ikke noe problem å ligge på magen så lenge barnet er stort nok til å snu seg selv - ifølge fysioterapauten skulle det til og med være godt for ryggen hans å ligge på siden - men ifølge moren kan det altså være litt slitsom. Hver gang han snur seg mister han nemlig smukken. Vel er suget hans sterkt, men når han gnir nesa frem og tilbake i madrassen må smukken tilslutt falle ut. Med det resultat at ungen våkner, som igjen leder til at mor her må komme å gi ham den igjen. Som dere kanskje har fått med dere er jeg ikke så begeistret for å miste nattesvøvn...

Jeg husker Johanne også holdt på sånn når hun akkurat hadde lært seg å snurre rundt. Det går heldigvis over. Enten fordi de lærer seg å ligge mer rolig, eller fordi de lærer å holde mer krampaktig fast på smukken. Jeg får nok bare ta det som litt intervall-trening så lenge. Opp og ned fra senga med ugjevne mellomrom hele natta. Jeg har jo sagt jeg vil begynne et nytt og bedre liv med mer trening!

En god lørdag

Dagens innlegg blir en kjærlighetserklæring til familien min. I dag har vært en perfekt dag!

Etter en stille og rolig morgen bestemte vi oss for å gå tur i det fine været. Nikolaj fikk sove i vogna mens Johanne syklet og Adam og jeg spaserte. Vi begynte med å gå ned til Furesø hvor en kjempe vannpytt var frosset til is. Så fikk Johanne "stått på skøyter" og lekt seg litt. Deretter gikk vi videre mot Sorgenfri for å handle litt. Vi sang og hygget oss i solskinnnet. Det var et drøyt stykke å gå og Johannne kom snart opp på brettet - men det ble litt kaldt å stå stille i den iskalde vinden. Så etter en stund måtte hun opp på armen og få et par ekstra votter på.

For å avverge en større frostkatastrofe søkte Johanne og jeg tilflukt på nærmeste café mens Adam og Nikolaj handlet. Der fikk vi kost oss veldig - med pizza og cola:-) Ikke akkurat en del av vår nye sunde livsstil, men jeg gidder ikke å la ungen sulte, eller gå hjem tidlig, fordi man ikke kan få tak etter mat tilpasset vår nye kostplan. Så i helgene er det lov å kose seg litt ekstra. Og med den lange sykkel/gå-turen vi var ute på er det lov å unne seg litt godt. På veien hjem kom vi forbi en veldig fin lekeplass. Johanne og jeg klatret opp i utkikkstønna på en båt, firte oss ned i et stort fiskenett, hoppet fra dyr til dyr og balanserte på tømmerstokker. Det var moro for liten og stor!

Vel hjemme satte Adam deig til brød som fikk heve på skenken, mens jeg jobbet litt med noen hobbyprosjekter. Johanne fløy litt mellom oss, og hjalp til med begge deler. Nikolaj lekte på teppet sitt. Etter på fikk ungene et bad. Det er så gøy å se dem leke sammen. Nikolaj storkoser seg når han ser Johanne fjoller rundt, og Johanne gjør seg til ekstra når hun ser hvilken respons hun får fra lillebror. Det ble sprutet og plasket til den store gullmedalje. Dagen ble avsluttet med en omgang sushi for hele familien. Johane elsker å sitte og dyppe sushi-rullene i soyasaus, og å prøve spisepinnene. Nikolaj fikk en pinne han kunne leke med, og et par riskuler til å tygge på. Det var stor stas!

Så nå sitter jeg her rimlig fornøyd. Ungene sover og Adam tar nystekt brød ut av ovnen. Kan være vi ikke fikk vasket tøy i dag. Vi har et klissvått baderom, sushiris på gulvet og overhevet brøddeig over hele skenken. Men hva gjør vel det? Jeg har jo verdens fineste familie!

Morgenstund har...gull i munn?

I dag skulle vi ut på tur med noen av Johannes venninner og familier. Vi skulle møtes på togstasjonen kl 10, så vi kunne få en rolig morgen. Vi sto opp rundt kl 7.30, så vi hadde sovet lenge men hadde likevel forholdsvis god tid. Drøye to timer for å gjøre istand meg og to unger, det skulle vel være overkommelig? Tid for en stille og rolig morgenstund.

Drøye to timer senere kan man se meg løpe mot togstasjonen, med unger, matpakker og skiftetøy flagrende. Hva var det som skjedde?

Altså, først skulle vi jo våkne ordentlig, og siden vi hadde god tid kunne vi jo ligge og hygge litt. Så skulle Nikolaj skiftes og få tøy på. Det tar litt tid når han heller vil krype ned fra stellebordet enn å få på det tøyet jeg har funnet frem. Deretter finner jeg frem tøy til Johanne. Alt var selvfølgelig ikke lagt på plass, så jeg måtte ned i vaskekjelleren for å hente noe. Når jeg kommer opp igjen har Johanne funnet frem noen bøker hun vil lese. Jeg går med på å lese én, men den andre må vente til vi er ferdige. Vi skal jo på tur i dag, og må komme ut av døra til en bestemt tid. Etter en kort lesestund tar jeg  på meg mitt eget tøy mens Johanne får leke litt mer. Så er det hennes tur. Ei jente på snart tre som ikke vil ha på tøy er nok ikke så usedvanlig, men jeg kan fortelle at det faktisk tar litt tid å få henne istand. Så er det bare å prøve med sin blideste stemme: Kom nå Johanne, vi skal jo på tur i dag! Men av en eller annen grunn hjelper det ikke så mye på farta til den unge frøkenen.

Så er det spisetid. Nikolaj får grøt - klokka er over åtte, så han begynner å bli sulten. Han kan jo ikke spise selv, så det tar litt tid å mate ham. Det er jo fint om Johanne kan spise samtidig, men maten hennes skal jo også lages. Yoghurt med honning, rosiner og havregryn. Ungene får sitte sammen og spise en stund. Så har Johanne lyst på en brødskive også, og det er jo fint om hun er god og mett før hun skal på tur. Og så skulle Nikolaj kanskje få litt brødskive også? Han har ikke prøvd det før, men en gang skal være den første. Siden Nikolaj ikke spiser en hel skive kan jo jeg ta resten av hans - så får mor seg litt mat også. Det kan nok være lurt.

Tannpuss og hårbørsting skal også til på morgenen. Ingen av delene står på Johannes 10 på topp liste over gjøremål, så det skal litt overtalelse til. Har vi tid til å lese den andre boka nå? Klokka nærmer seg ni, og vi har ikke fått pakket eller smurt matpakke ennå. Boka må nok vente litt til. Dessuten må jenta på do. Det kan jeg jo ikke si nei til. Hun kan kanskje sitte alene mens jeg går ned og begynner med matpakka? Yes, endelig fikk vi til et tidsbesparende element.

Matpakkesmøring. Brødskiver til mor og datter. Samt noe oppskåret frukt til togturen. Og noen grønnsaker til å knaske på ved siden av matpakka. Vann i den nye drikkeflaska. Så til Nikolaj, varmt vann til grøt, grøtposer, tallerken, skje, samt to flasker melk. Det skal kokes, avkjøles, blandes, pakkes så det ikke lekker. -Mamma jeg er feeeerdig! Opp en tur for å avslutte toalettbesøket. Ned igjen for å fortsette pakkingen. Mangler en bag å pakke alt i, så jeg må ned i kjelleren for å hente en.

Så må vi sjekke om stelleveska er klar. Det mangler bleier (opp og hent) men ellers ser det bra ut. Klokka er 09.30 og det gjenstår bare å få oss i yttertøyet og finne frem vogna. Dette kan gå!

Eller....Nikolaj må få skiftet bleie! Og Johanne vil heller gjemme seg under pianoet enn å ta på ytterdressen. Og hvor er Johannes vanter? Ned å finne et par nye i kjelleren. Så kan jeg hente vogna i garasjen, få lagt Nikolaj nedi og satt Johanne på brettet. Hente stelleveske og matpakke og komme seg av gårde. Klokka er 09.56. Jeg påstår at jeg kan komme meg til stasjonen på 4 minutter, så det er teoretisk mulig, men det er jo uten unger, matpakker og skiftetøy. Det er bare å sette det lengste benet foran og komme seg av gårde. Lettere stresset, rimelig varm og definitivt uten kontroll på om vi har fått med oss alt. Har akkurat lest en artikkel om at stressa foreldre gir stressa barn...

Tenk, en gang i tiden var jeg et a-menneske som likte morgener. Jeg er hermed kurert. Morgenstund er... tull igrunn!

Vinterferie

Uke 7 er vinterferieuke i Danmark. Vi har ikke ferie, men som hjemmeværende synes jeg Johanne skulle få noen dager fri fra barnehagen. Derfor har vi i dag vært på lekebesøk hos en venninne av Johanne hvis mor også er på barsel. En hyggelig dag med to 3-åringer, to 1/2-åringer og to mammaer.

Det er fantastisk å se hvordan trultemor leker. Det meste av lek med andre barn skjer jo i barnehagen, så jeg får jo ikke se det så ofte. Men de to vakre små jentene interagerte virkelig godt. Det er rollelek hvor de finner sine plasser med det sammer - og bytter dem etter en stund. -Jeg er mor, du er baby og Nikolaj er storesøster, ikke også?  De danser sammen, lager skuespill, tegner, leker med dukker og hopper på trampoline. Og får den ene en god ide er ikke den andre sen om å følge etter: - Må, må, må jeg godt få en fastelavensbolle? var en gjenganger i dag.

Men det er jo også unge damer med sterke viljer. Det er ikke alltid så lett å skulle dele på leker - eller å se at noen andre leker med noe annet! Og når de tar etter hverandre gjelder det dessverre ikke bare de egenskaper vi mødre ønsker at de utvikler... Det ble f.eks. konkurrert i å skrike høyest over ingenting, i å rope fortest over imaginere smerter etter fall, og i å være mest ømfintlig over at noen kommer borti en. En enorm utvikling... Et interessant skue, og en prøvelse for oss voksne som gjorde tapre forsøk på å sitte stille for å drikke en kopp te og spise en fastelavensbolle.

Og all denne lek og utvikling tok nok mer på enn jeg trodde. På veien hjemover begynte Johanne å bli sliten. Sykkelen ble fort skiftet ut med å stå på brettet på vogna, og der begynte øynene å glippe. Etter en stund orket hun ikke stå lenger og måtte opp på min arm. Ikke si at jeg bør melde meg inn i helsesenter. Etter en full dag med lek og barnepass gikk jeg så der, med barnevogn med ståbrett, stelleveske for to liggende under, ti kilos baby liggende oppi, en sykkel på toppen - og en sovende 15-kilos unge på armen!

Hvis dette er ferie trenger jeg å begynne å jobbe!

Kunstutvikling

Johanne elsker å tegne! Hun storkoser seg hvis hun får lov til å tegne, male, klippe, lime og lage alle mulige slags hobbyting. Men utholdenheten er ikke alltid så stor... Så i det vi har lagt frem voksduk, fått på forkle, funnet frem malesaker og papir er hun ofte klar til å begynne med noe nytt. Men noen kunstartikler klarer hun da å produsere.

Johannes kunstvegg i stua

I barnehagen derimot har hun tydligvis større tålmodighet. Dag etter dag kommer hun løpende med tegninger hun har laget. Klippet. Limt. Rullet sammen. Krøllet... Mange tegninger. Mange Mange tegninger -Den har jeg lavet til dig mor!!!! En sånn gledesstrålende skapertrang må jo bare omfavnes! Så kunstneren får ta med seg så mye kunst hun vil hjem fra barnehagen.

Og vi kan virkelig se en utvikling i tegningene hennes. Spesielt siden hun begynte i stor avdeling her etter nyttår. Hun lager rundinger som henger sammen, setter kryss og du kan se hun begynner å jobbe med å treffe innenfor strekene når hun fargelegger.


Kunstutvikling - en av mange hundre tegninger med sirkler

Nå som hun har gått i barnehagen en stund begynner vi å få en rimlig stor bunke (eller retter sagt: haug) med barnetegninger. Hun har fått en vegg til å henge dem opp på, men med hennes produksjonshastighet ble den fort for liten. Det er også sjeldent hun tegner mer enn ét kryss eller én runding pr ark - og hun skal jo lage mange kryss og rundinger for å øve seg! Jeg har forsiktig prøvd å si at hun kan prøve å tegne mer på hvert ark, og bruke mange farger på hver tegning - og så kan vi henge de fineste opp på veggen. Men det fallt ikke helt i god jord.Tegningene er akkurat slik hun vil ha dem!

Men vi kan jo ikke oppbevare alle for ettertiden (uff, er jeg en dårlig mor som sier sånn?). Etter å ha fyllt veggen og en egen Johanne-tegninger-mappe måtte vi finne på noe nytt med tegningene. Så nå legger vi de mest forseggjorte tegningene til side, og resten havner til evig arkivering. I peisen...

Det er jo kaldt ute for tiden.

Valentine-natt

Jeg har hatt en fantastisk natt! Før dere får alt for skitne tanker og lurer på hvor mye av privatlivet mitt jeg skal dele med Gud og hvermann her på Internet, så NEI, dette har ikke med Adam og meg å gjøre. Det mest romantiske vi gjorde i går var å klare å holde oss våkne lenge nok til å se en hel episode Poirot på DR1. Det er forsåvidt ikke så dårlig - faktisk veldig sjeldent vi holder oss våkne så lenge, og hvertfall sammen. Var faktisk ganske hyggelig å kunne sitte i Adams armkrok, drikke te og bruke de små grå sammen med Agatha Christies pertentlige belgier.

Min fantastiske natt begynte faktisk med dette. Vi fikk nemlig lagt begge ungene til 19.30, og det kom ikke en lyd fra noen av dem før vi gikk i seng. Det er utrolig deilig å få litt alenetid som voksne. Selv om vi altså ikke bruker tiden til noe mer fornuftig enn å glo på tv. Men det mest fantastiske var at det fortsatte å være stille! Kl 02.30 var jeg oppe å ga Nikolaj smukken, og kl 05.00 løftet jeg ham over i vår seng. Men så sov han videre!

Vi skulle ikke tidlig opp i dag, så jeg fikk holde sengen til 07.30 da Johanne kom og lurte på om vi ikke skulle stå opp snart. Jo, det kunne vi jo forsåvidt godt... Og så fikk jeg tid til å stå opp og lage frokost/morgenmat før jeg vekket Nikolaj. Han strakk den lille kroppen sin godt og sendte meg et strålende smil!

Små gleder kanskje, men etter en valentin-natt med masse søvn er jeg en lykkelig og ikke fullt så sliten tobarnsmor - med en familie jeg kan bli helt forelsket i!

Rengjøringsdag

I dag skulle det gjøres rent. Det skulle jeg i utgangspunktet være en overkommelig oppgave. Når jeg jo tross alt går hjemme det meste av dagen skulle en jo tro at det var mulig å holde det nogen lunde i orden. Men det kan jeg altså gjøre klart for alle med det samme. Jeg klarer IKKE å holde orden selv om jeg går hjemme. Det er på et eller annet vis en fullstendig uoverkommelig oppgave for meg. På en god dag klarer jeg å sette på oppvaskmaskinen og vaskemaskinen en gang eller to, men det er stort settt grensen for hva jeg kan nå.

Det er ikke så lite som hoper seg opp iløpet av en uke i barnefamilien. Tøy og sengetøy som er tisset igjennom (inklusive dyner, puter og madrasser når en er uheldig), bobledresser/flyvedragter som er gjennomvåte av søle, området rundt spisebordet som er totalt innsmurt i mat (og det er ikke akkurat blitt mindre etter at Nikolaj begynte å sitte sammen med oss ved bordet), og så gulp da. Over alt! I tillegg kommer jo det normale støvet som hoper seg opp. En venninne av meg sa engang at man ikke skulle ta det så tungt med rengjøring, bare man ikke hadde hybelkaniner/nullermænd i hjørnene. La meg si det sånn, jeg er LANGT forbi hybelkaniner i hjørnene! Jeg jobber med å begrense størrelsene på kolonien, men må nok se i øynene at de har flyttet inn for godt.

Men, når vi har rengjøringsdag får vi jo tatt unna litt. Foreløpig synes Johanne det er gøy å få en vaskeklut og være med og tørke støv. Og Nikolaj leker godt alene på et teppe hvis vi svinser rundt i nærheten. Dessuten går det an å sette på litt morsom musikk og danse seg gjennom gulvvasken.Så handler det også om å ta seg god tid. Finner vi en spennende bok under bokhylla tar vi en pause å leser litt i den. Under støvtørkinga må dukkene også vaskes godt. Og mens man vasker under senga kan det bli mye moro med å lage huler i sengetøyet.

Jeg tror egentlig vi klarer det forholdsvis godt. Johanne kommer stort sett i barnehagen med rent tøy, og det er alltid skift i kurven hennes. Når Nikolaj kommer krypende ut fra under skenken har han ikke helt skiftet farge til grå. Og på slutten av dagen har jeg som oftest klart å rydde vekk etter frokosten/morgenmad. Jeg tror jeg følger mottoet jeg engang så hengende på en kjøkkenvegg: Her er det rent nok til å være sund - og skittent nok til å være hyggelig!

Hviledag

Etter nok en dag som begynte kl 05.00 har jeg hatt et stort behov for en pause. Jeg var alene med ungene i går kveld mens Adam var ute med noen kamerater. Han fikk sove til kl 9 i morges, og gjøre seg istand til kl 9.30, men så sa jeg takk for meg og trakk meg tilbake til soveværelset.

Kanskje det har gått litt "Maud" over meg? - jeg går lige op og lægger mig. Ring Dr Hansen! Men jeg har faktisk snakket med legen om det allerede. Hun sier noen tåler våkennetter bedre enn andre. Kroppen min er tydligvis av dem som ikke er godt rustet for nattevakter. Og dem har det rett og slett blitt litt for mange av i det siste.

Så jeg smilte pent til familien og ga beskjed om at jeg hadde til hensikt å bli i sengen frem til middag. Men det er altså ikke så enkelt å sove på dagtid. En ting er at solen skinner og fuglene synger. Barnas lyder er også umulig ikke å bli vekket av. Har hørt at det er hormonelt - og ifølge eldre generasjoner er nok akkurat det noe jeg vil være plaget med til de flytter hjemmefra... I tillegg har jeg Harry Hole liggende på nattbordet. Han kan også ta noen timer nattesøvn fra en:-)

Etter at jeg hadde hvilt en stund skulle familien ut på tur. Det skulle endelig bli fred og ro, og jeg kunne kanskje få noen timer blund på øyet. Men jeg kunne ikke dy meg for å kikke litt på dem gjennom vinduet mens de var på vei ut i den store, vide verden. De var så fine! Alle tre! Nå skulle de ut og hygge seg. Etterpå ville de komme hjem til meg igjen!

Jeg er nå heldig også!

Makeover - eller hva man nå skal kalle det

Det begynner å bli tid for å komme ut av "hulen" jeg har vært i det siste halvåret. Ut på tur med barnevognen, treffe folk, klargjøre meg selv for et liv som ikke bare omhandler barn, gulp og bleieskift. Håret er ikke klippet siden Nikolaj ble født, og mitt siste tøyinnkjøp var på Netto. Nå må det skje noe!

I dag har jeg derfor vært på jakt etter en frisør. Vet ca hva jeg vil ha gjort: lysne håret naturlig, klippe det til under ørene, tynne det ut og få en rufsete look. Jeg tenker Meg Ryan (uten at jeg vet om det kan la seg gjøre...) Men lommeboka er ikke så full til personlig utfoldelse, så jeg skulle jo finne en frisør med fornuftige priser. Den første jeg besøkte tok 600 for klipp, og rundt 1100 for farge. Det må da kunnne gjøres billigere! Neste var 750 for klipp og 1300 for farge. Jeg går visst i feil retning. Men så fant jeg frisøren for meg. Dameklip kun 290 i krigstyper i vinduet, samt motoet Kvalitet fremfor alt. Og de hadde tid med det samme!

Jeg syns alltid det er så merkelig når jeg er hos frisøren, i lyset fra speilet blir jeg alltid likblek, og alle urenheter og misfarginger i huden lyser opp. I tillegg ser det ut som på gamle gubber, at nese og ører har vokst mye mer enn alt annet på kroppen. Så der sitter jeg, med røde flekker i hele ansiktet, verdens største ører og nese og sølvpapir over hele hodet. Nå blir jeg pen!

Tror ikke frisøren helt forsto min Meg Ryan ide. Hun mente hvertfall vi ikke kunne tynne ut håret, for da ville det stå rett ut. Og så måtte det klippes skrått i nakken for å ligge pent. I tillegg ble hun nødt til å glatte det ut, for å se om hun klippet rett(?!?!). Burde kanskje ant uråd når den eneste andre kvinnelige kunden gikk rasende ut og nektet å betale?

2 timer sener kom jeg ut med slett hår, kort i nakken og lang ved ørene, platinablonde striper (som jeg helt sikkert kunne har gjort penere selv), 840 kroner fattigere og fortsatt i Netto-dressen!

Hår vokser heldigvis ut igjen, og jeg kan nok bruke lue en stund ennå. Netto-dressen er fin den - støttet til og med Kræftens bekæmpelse når jeg kjøpte den.

Nattesøvn - eller mangel på sådan

Jobber med å få til litt faste døgnrytmer til Nikolaj. Han er jo bare 6 mnd, så det er ikke et must at de blir faste ennå. Men hans mor (altså jeg) kunne godt tenke meg å få sove litt bedre om natten. Nå skal jeg ikke klage, når gutten er trøtt er det bare å legge ham i sengen, og så sovner han pent selv, og sover til han er uthvilt. Det hender han trenger en smukk i ny og ne, men ellers sover han godt.

Likevel syns jeg det kunne være godt å slippe f.eks nattmating. Det var den natten jeg bommet på døra til rommet hans og krasjet med veggen på vei inn jeg skjønte at jeg nok hadde godt av å sove litt mer. Vi har også en trapp i gangen med soverommene, og det ville være litt upraktisk om jeg neste gang skjener til høyre ned den istedenfor til venstre og inn på soverommet....

Han har selv begynt med en ganske fin rytme her etter jul. Han har våknet på kvelden og fått en stor flaske melk, og så sovet fra vi har gått i seng til neste dag. Oh herlig nattesøvn! Mor (og far) er glad! Så begynte han å sove fra rundt kl 19. Det er jo forsåvidt et fint tidspunkt for småbarn å sove på , men magen er jo ikke stor nok til å få mat til å holde seg mett helt til kl 07, så da har han våknet rundt kl 05.00! Mor (og far) er ikke så glad.... På hverdager er det jo jeg som må opp, det nytter liksom ikke at han ligger og vekker hele familien. Men i helga har heldigvis Adam også tatt sin tørn.

Natt til i dag fikk vi enda en ny rytme. Kl 03.17 fant gutten ut at det var et fint tidspunkt å stå opp! Mor er definitivt ikke glad! Jeg prøvde først med sutt. Virket ikke. Så ga jeg ham en halv flaske melk (det hender det holder om natten) og prøvde å legge meg igjen. 03.28 - det holdt ikke! Jeg varmer en ny halvflaske melk, og gir ham. Så legger jeg meg igjen. 03.45, gutten synger! Jeg går inn til ham, og han gjør noen heftige forsøk på å klatre ut av sengen. Heldigvis klarer han ikke det enda, så jeg gir ham sutten, legger ham på plass, og prøver å legge meg igjen. 03.56 gråt. Han holder på å sovne, men har snudd seg på magen og mistet sutten. Jeg legger ham på siden, gir ham sutten, legger over dynen og går tilbake til min egen seng. Uten å falle ned trappen... 04.06. Adam snorker . MOR ER IKKE GLAD!

04.17 stille. Men jeg får ikke sove...

I dag har jeg en trøtt dag! Lurer på om jeg skal få satt opp gitter foran trappa.

Pakkesel

Ei venninne av meg har nylig fått ei lita jente, og i dag skulle Nikolaj og jeg på barselsbesøk. Jeg gledet meg til en stille dag med ammeprat, rusletur med vogn og kanskje noe shopping eller cafebesøk.

Så ble det foreslått at Adam også kunne komme etter jobb, og at vi kunne bli til middag. Det også et veldig hyggelig forslag, men dagen blir jo unektelig litt annerledes - for så må jo Johanne bli med. Da blir det ikke mye tid til ammeprat, rusletur, shopping eller cafe. Men det er jo rent til å få dårlig samvittighet av at jeg heller vil at datra mi skal være i barnehagen! Jeg er jo tross alt hjemme for å passe barn, så da må jeg jo kunne ta med henne også.

Så ble det sånn. Men jeg innser jo mine egne begrensninger, og sendte Johanne i barnehagen inntil lunsj, og avtalte å komme inn til byen på ettermiddagen. Vi kunne jo ta en tur til Zoologisk hage så Johanne også kunne hygge seg på tur, venninna mi bor jo rett i nærheten.

Da var det bare å pakke til turen å gjøre seg klar. En halv dag ute av huset, til Zoologisk hage og venninnebesøk med to barn. Da pakket jeg 6 bleier til Nikolaj (man vet jo aldri hva som skjer på den fronten), 2 bleier til Johanne (hun har akkurat sluttet, så det er bare for å være sikker), bleieposer, skiftesaker, skiftetøy til begge to, grøt og morsmelkerstatning x 3 samt tallerken, skje, smekk og en termos med varmt vann til å lage grøten til Nikolaj (i tilfelle det blir matservering utendørs), snacks, saft og vann til Johanne. Og våtservietter til hånd og munn - vi kan jo ikke bruke de samme der som til baken! I tillegg trengs det tøfler, leker og pyjamas til begge to, samt tannbørster og dyne til Johanne. Og så er det jo barnevogn med voksipose, stormtrekk, ekstra teppe, ståbrett til Johanne og en rosa katt som henger fra kalesjen. Det var jo tross alt en barnefamilie vi skulle besøke, så vi behøvde ikke ta med alt.

Følte meg unektelig litt som et pakkesel når vi nærmet oss Zoo. Også selv om vi hadde lagt nattsakene igjen i bilen. Vi fikk spist godt av maten, prøvd alt skiftetøyet (og kunne godt hatt med litt mer) og tømt all snacks før vi var ute av hovedinngangen.

Etter å ha slept, skiftet og matet, trillet vogn med to barn og prøvd å matche aktivitetsnivået til 2-åringen var jeg rimlig utmattet. Ble ikke tid til så mye ammeprat eller rolig babylek. Når Adam kom prøvde jeg å plante meg selv i sofaen med et glass vin. Kan godt være han har hatt en travel dag på jobb, men han har ikke vært esel!
Både pyjamas, tannbørster og dyner ble også tatt i bruk. Kom riktignok hjem med en del bleier, men det var nok ikke så overdrevet pakket likevel.

Nå er vi hjemme igjen. Alt jeg pakket ned er tatt med tilbake. Det ligger i en stor haug innenfor døren, og venter på meg så jeg også har noe å gjøre i morgen...

Nytt og bedre liv

Ja, 2011 var året vi hadde planer om å starte et nytt og bedre liv. Adam skal ned i vekt, og ungene og jeg har godt av å leve sundt. I tillegg hadde det vært gøy å komme litt mer ut av sofaen. Etter et halvt år hjemme på barsel føles det som om rumpa har grodd litt for godt fast i sofaen. Selv om jeg må si at det er aktive nok hverdager med 2 barn under 3.

Når jeg var hjemme med Johanne hadde jeg jo bare henne å passe på. Dvs at jeg kunne sove så lenge hun ville sove om morgenen, og jeg kunne gå tur når det passet oss. Nå er det jo litt vanskeligere når jeg skal opp kl 07.00 for å gjøre Johanne klar til barnehage, og når jeg MÅ gå tur kl 15 for å hente henne igjen. I tillegg kan det jo gå ganske hardt for seg når hun kommer hjem - det er utrolig hvor mye energi en sånn liten kropp kan ha! Men, heldigvis har jeg lært henne til å ta seg en fruktstang og se en film når hun kommer hjem! Nåja - det var kanskje det det skulle bli en slutt på med dette nye og bedre livet...

Anyway. Ikke så lett å komme seg ut på kveldstid når podene sover søtt fra kl 19, så vi har invistert i en Nintendo Wii for å holde oss i aktivitet. Det må inrømmes at den ikke har vært så mye i bruk til nå, men med den nye å bedre livsstilen har vi inført Wii-tirsdag! Konseptet er rett og slett å spille spill og gjøre øvelser som øker pulsen, bedrer balansen og trimmer lattermusklene en gang i uka. Så her står vi da. To bleikfeite, litt slitne tobarnsforeldre og hopper rundt i stua. I dag har vi prøvd oss på boksing. Jeg har trenet "kick-puls" på SATS før, så dette synes jeg jeg skulle ha ganske god dreis på. Men tror der ikke gubben med to venstrearmer og null rytme slår meg hver gang! Svetten siler og jeg slår, dukker og parerer. Men det hjelper ikke en døyt! Jeg er vanligvis en rolig sjel, men det var like før remoten fløy i veggen og Adam fikk en ekte jab rett på høyre kinn!

Akkurat sånn jeg lærer ungene ikke å reagere. Ikke akkurat noen knock out fra meg...

Men pulsen stiger, bevegelsen kommer bedre og bedre inn i kroppen og til slutt klarer jeg jo å smile og takke for kampen. Så er det bare å fortsette å kjempe for et nytt og bedre liv!

Bare ett problem, naboen har klaget på at det rister sånn i gulv og vegger hver tirsdag...