Sure oppgulp

Nikolaj er en gulpe-gutt. Han gulper mye og han gulper ofte. Har aldri helt forstått det med gulp, for Johanne gulpet stort sett aldri. Men nå tror jeg jeg har en unge med gullmedalje i disiplinen. Uansett hvor lenge siden det er han har spist, eller hvor mye han har spist, klarer han alltid å gule opp noe. På meg og på andre familiemedlemmer, på gulvet, gulvteppe, leketeppe, leker og på sofaen. Men egentlig ganske sjelden på det håndkledet jeg har over skulderen for at han skal gulpe på det.

Jeg begynner å bli lei av å alltid lukte surt. Og at det lukter surt i hjemmet mitt. Vi vasker tøy, håndklær og sengetøy i ett kjør for å få vekk odøren, men den kommer raskt tilbake. Guttungen kan gå gjennom ganske mange tøyskift hver dag - gjennomvåte av sine egne mavevætsker. Selv om jeg er ganske misfornøyd med min nye hårklipp er det jo en fordel i den. Nå er det ikke så mye hår Nikolaj nå kan gulpe i, og når han gjør det er det ganske mye enklere å vaske det. Aldri så galt at det ikker er godt for noe!

Jeg håpet det skulle bli bedre når han begyndte å spise fast føde. Det har det vel på mange måter blitt, men det har slettes ikke holdt opp. Til gjengjeld har gulpet fått helt ny konsistens når det nå inneholder maisgrøt med bjørnebær fra hagen, eller fiskepudding og poteter. -Uææ, ulækkert! er storesøsters kommentar. Kan vel være enig med henne der.

Vi var til kontroll hos legen når han var et halvt år. Da spurte jeg når vi kunne forvente at han ville holde opp med å gulpe. Innenfor 6 måneder, var legens svar. Ikke helt det jeg ønsket å høre! Det vil si at vi skal tørke opp og lukte surt helt til han bli et år. Til de som blir invitert i Nikolajs første bursdag og lurer på hva han ønsker seg kan jeg opplyse det med det samme: en ny garderobe til mor, og en ny sofa til familien!

Det var mit sure oppgulp for i dag:-)