4 i 1

Nikolaj og Johanne kom over på egne rom i 4 måneders alder. Det fører jo til at jeg av og til må opp på natten - men jeg sover mye bedre når jeg ikke hører alle de små lydene de lager i søvne. Tror det er en mors lodd: et lite knyst fra en av podene, og jeg er lys våken. Og så er det ikke bare bare å sovne igjen. Så for å sikre alle parter en god nattesøvn - og at familien får en mor uten alt for stor søvnmangel - fungerer det best for oss om alle har hvert sitt rom.

Men nå som vi er på ferie har vi jo vært mye inlogeret på samme rom. Alle fire. Det blir mange nattelyder. Hikst, snøft, dype sukk og tung pust. Og (ja, det er faktisk mulig) Nikolaj som snorker. Lille kroppen. Innimellom har vi også delt seng. Litt vanskelig å sove søtt når man plutselig får en fot i magen, eller et slag i hodet fra en 3-åring i aktiv drømmesøvn. Her om dagen når jeg skulle legge Johanne fant hun ut at det beste stedet å sovne på var hvis hun lå på magen oppå meg. Panne mot panne. Nese mot nese. Og i et evigvarende kyss. Det var jo veldig hyggelig å kysses i søvn, men det var litt vanskelig å puste, litt vanskelig å heve brystkassa og ga ganske raskt en noe sammenklemt nese. Men hva gjør man ikke for at de søte små skal kunne sovne på fremmede steder?

Likevel. Selv om dette ikke er min foretrukne soveform hjemme, så har det jo sine gode sider. Hver kveld når jeg skal legge meg kommer jeg inn til to fantastisk vakre små vesner som ligger trygt i sine senger. Begge puster dypt og stille. Og lydene som kommer er egentlig beroligende og hjemmekoselig. Hvis jeg ikke får sove kan jeg høre på deres rytmiske og rolige pust. Eller se på deres uskyldige hvilende ansikter, og små kropper helt uten spenninger og uten noen bekymringer overhodet.

Så er det helt ok å sove 4 i 1 soverom likevel.

Hvertfall for en stund.