Shopping med overtrøtt 3-åring

I dag ble Johanne vekket av lillebror allerede 10 minutter før 06.00. Det er tidlig. En ting er den morgenfriske Nikolaj - han sover jo senere på dagen. Men for Johanne (og hennes foreldre) fører det jo til en laaang og ganske trøtt dag. Så også i dag.

Johanne var i strålende humør og lekte godt frem til lunsj i dag. Etter det skulle vi på shopping, og skulle kjøre en times tid i bil for å komme frem til senteret. Jeg hadde tenkt hun kunne hvile litt i bilen, for å rette litt på søvnbalansen, men det hadde den unge frøkenen ikke tenkt. Istedenfor trakk hun seg opp og ble mer og mer vilter. Hun ble ikke i dårlig humør, men det var selvfølgelig kjedelig å sitte stille, og hun ville aktiveres på alle mulige måter der hun satt fastspent i setet sitt.

Og det høye humøret bare fortsatte. Hun løp gjennom alle butikkene. Ville se på alle ting i alle hyller. Og ville klatre opp på alle hyller, trapper og utstillingsmontre. Vi stoppet ved alle lekehjørner vi fant i handlesenterets cafeer. Vi gikk innom alle lekebutikker og lot henne leke med det hun ville. Og hun fikk ta rulletrappen opp og ned og opp og ned. Men likevel var det det masse krutt i den lille kroppen.

Vanligvis er Johanne veldig fin å ha med på handletur. Hun er interessert i det som foregår rundt henne, men hører på det som blir sagt. Men i dag var hun rett og slett for trøtt - eller overtrøtt. Hun hadde ikke kontroll på seg selv, og ville bare mer, mer, mer av alt. Derfor ble det morsomste hun kunne finne på i dag å stikke av. Det er noe hun  ikke får lov til, og ikke bruker å gjøre. Men i dag løp hun av gårde så snart hun fikk sjansen. Adam prøvde å irettesette henne flere ganger, men fikk med en gang til svar: - Unskyld far! Og når hun skjønte at hun hadde strukket det litt langt og det ikke holdt lenger: -Undskyld far. Jeg elsker deg, far!

Vi avsluttet dagen med å spise middag på restaurant. Ikke så lett å spise middag når du har så mange lopper i kroppen. Restauranten viste seg å ha en "lekeborg" som vi fikk sitte ved siden av. Egentlig fint, for så fikk hvertfall vi andre spist. Men det ble ekstra vanskelig å konsentrere seg om maten når man hørte lyden fra Postman Pat og Pingu konstant i bakgrunnen.  Da hjalp det ikke om det sto pizza og brus på menyen.

Men vi kom oss helskinnet gjennom dagen. Selv om hun prøvde å stikke av fikk vi Johanne med oss hjem igjen. Vi fikk til og med kjøpt en sommerhatt med jordbær på (som var målet for turen)  i den siste butikken vi besøkte. Bilturen hjemover startet som veien til. Med fortsatt høy stemning og vansker med å sitte stille. Men så foreslo jeg at vi kunne høre litt barnemusikk og at hun kunne hvile seg litt. Vi startet med "bamses fødselsdag" og hun sang med av full hals. Men mitt i 3 vers ble det plutselig stille på baksetet. Da kolapset den overtrøtte lille kroppen.

Så nå kyrsser vi fingre for at hun sover litt lenger i morgen!