Hodet over vann - nesten hvertfall

Det har vært fart i Nikolaj en stund. Han har rullet seg rundt i verden, og i det siste har han også begynt å skubbe seg litt fremover. I den grad at vi nå har måttet finne frem alt sikkerhetsutstyret til hjemmet og nå føler oss buret inne. Men iløpet av helgen har han utviklet teknikken helt enormt. Si velkommen til Nikolaj i turbofart!

Han ligger normalt på magen og trekker seg selv fremover på høyre arm. Men nå har han også tatt venstre arm i bruk, så han crawler seg fremover gulvet. I tillegg har han begynt å løfte seg opp på armer og ben på en gang, så han står klar til å begynne å krabbe/kravle. Foreløpig står han bare å vugger frem og tilbake, men han bruker allerede teknikken til å få tak i ting som henger litt høyere oppe. Og til å krabbe inn i f.eks. hyller. Der har vi mye spennende å få tak i, har jeg skjønt.

En del av mine gamle rutiner begynner å fungere dårlig nå. Jeg har lenge synes det har vært vanskelig å stelle ham på stellebordet/puslebordet, fordi han umiddelbart ruller seg rundt og prøver å komme seg ned. Midt i prosessen står jeg gjerne med en full bleie i den ene hånden og holder Nikolaj i ankelen med den andre hånden, mens han stuper utfor bordet og jeg desperat prøver å få fatt i en vaskeklut for å få vekk de værste uhumskheter fra rumpestumpen hans før han kan legges over på et rent håndkle.

I dag skulle han og Johanne bade sammen. Det har vært så hyggelig etter at han lærte seg å sitte, for så kan de sitte sammen og plaske. Men nå ville han umiddelbart legge seg over på magen og krabbe i vannet. Når du ikke beveger deg høyere rundt i verden enn magen på et hengebuksvin, kan det by på visse problemer å plaske rundt i 30 cm vann. Så han stupte på magen og slukte vann, mens Johanne og jeg prøvde å holde ham over vannoverflaten. Noen med mer hell enn andre. Johanne synes nemlig fortsatt det er enklest å holde ham rundt halsen når hun skal løfte ham (har prøvd å si at hun må holde under armene, men det er det tydligvis lett å glemme). Så der kravlet min turbogutt rundt med øyne og munn full av vann og en sterk arm rundt halsen. På tide for supermor å gripe inn! Men jeg har jo vært sykemeldt, og skulle liksom ikke løfte! Ja, det måtte jo bare ses bort fra sykemeldingen min. Liten gutt under vann går nok foran en nyoperert mor. Opp med deg!

Men hva gjør Nikolaj? Smiler fra øre til øre, og vil ned i vannet igjen. Og fortsatt helst på magen! Så får Johanne også lyst til å svømme. Så da lå de begge to på magen og plasket i vannet. Den ene holdt hodet selv, mens den andre ble holdt oppe av mamma'n. Så fant Nikolaj ut at det var ganske spennende å ligge oppå storesøster. Da kunne jo jeg slippe taket mens ungene "lå i tog" i badekaret. Mye moro for liten og stor!

Pappa ble nødt til å ta over etter en stund. Jeg hadde rett og slett ikke sterke nok armer til å holde min lille gutt over vann. Så tok det ikke så lang tid før Nikolaj ble løftet opp. Litt enklere å krabbe rundt på badegulvet enn i badekaret, tross alt. Så får vi håpe han snart kommer seg helt opp på alle fire så han kan komme ned i badekaret igjen. Gutten må jo få bade! Spesielt nå som han har begynt å oppleve verden litt selv. Man blir møkkete av sånt:-)