onsdag 6. mars 2013

Styrketrening

Jeg har begynt å gå på treningsstudio. Ja, noe måtte gjøres. Tiden var inne for å begynne å jobbe aktivtmed utholdenheten og å tone musklene. Det har hvertfall blitt meg fortalt...

Jeg har stort sett gått til utholdenhets- og dansetimer. Zumba, latin-mix, afrikansk dans, step og Thai-bo. Men selv om timene gjør mye for humør og stamina er det ikke nødvendigvis så muskelbyggende. Så i går var jeg til min første styrketrening. Nå skal jeg bli sterk!

Det er litt overveldende for kroppen å plutselig manøvrere rundt på vektstenger og manualer - og ikke minst å gjøre det i fast takt og mange repetisjoner. Man får plutselig aktivert noen muskler man ikke visste fantes.

Men i det store og hele synes jeg at jeg hang ganske godt med. De ukjente musklene har nok vært ibruk med gjevne mellomrom uten at jeg har vært klar over det. Og mens jeg lå der på gulvet på en svett matte, mellom 50 andre medlemmer som svettet og prustet, slo det meg: dette har jeg gjort før! Altså, ganske nylig (det er 5 år siden sist jeg var på et treningsstudio, så det har kroppen min glemt alt om). Jeg har drevet ubevisst styrketrening i hverdagen.

For når jeg tenker meg om er det å være småbarnsmor ikke så langt fra det å være på styrketrening. Ta squats, for eksempel. Her skulle vi ha en vektstang på skuldrene, hoppe opp på en step og bøye oss helt ned i knærne. Ikke så stor forskjell fra å stå med et barn på hver arm på vei opp trappa, og så måtte bøye seg helt ned for å plukke opp bamsen minstemann akkurat har mistet og hyler desperat etter å få tilbake. Jeg vil si vekten er større, balanseevnen er viktigere og lydnivået langt høyere enn på en body fit time i Fitnessworld .

Squats - eller bøye seg ned etter en bamse på gulvet med barn på armen
Eller biseps-trening med manualer. Det er da barnemat i forhold til å stå med tre fulle innkjøpsposer i den ene hånden, to hylende unger som klamrer seg fast til den andre, mens du prøver å løfte en hånd for å få nøkkelen i ytterdøra. Det kalder jeg styrketrening.

Bisepstrening - å finne frem husnøkkelen med armene fulle
For ikke å snakke om sideliggende planke med vri og løftet ben. Det fikk meg til å tenke på mange lange netter. Man sover sin skjønneste søvn, til babyen våkner i sprinkelsenga ved siden av deg. Kunsten er å bli liggende i sin egen seng, på en utstrakt arm for å nå, mens man strekker seg over kanten på barnesenga, løfter bene for å holde balansen, bøyer armen og prøver å bysse barnet i søvn igjen. Tror det gir godt med balansetrening, styrke i den strakte armen, spenninger i core-muskelatur og fleksibilitet i overkroppen.
Sidenliggende planke - i senga

Føler meg ganske godt trent selv uten treningssenter, ja. Og det er til og med uten at jeg har begynt å tenke på utholdenhetstrening! Det tror jeg ikke jeg behøver å tegne og forklare for at småbarnsforeldre skal nikke gjenkjennende til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar