Morfars båt

Morfar har kjøpt ny (brukt) båt! Det var en stor overraskelse for oss når vi kom på besøk i påskeferien. Vi har alltid vært mye på vannet når vi er på nordvestlandet, men det bruker bestandig å være et eller annet som ikke er helt som det skal med båten. Men ikke denne gangen. Det var en perfekt familiebåt med mulighet for å fiske, sove, spise og nyte landskapet. Flott til små turer på fjorden, fisketurer, og langtur for å komme seg på shopping.

I tillegg viste været seg fra sin beste side. Da er det få steder som er vakrere. Høye, snedekte fjell i alle retninger. Strålende sol fra en skyfri himmel. Rolige tøff tøff lyder fra båten og bølgeskvulp langs ripa. Når samtidig flere generasjoner av familien kan være samlet og nyte dagen kan man ikke ha det stort bedre.

Nikolaj hadde fått ny redningsvest for anledning. Størrelse "under 15 kg". På en 8 måneder gammel gutt som veier knappe 11 kilo skulle det passe perfekt. Men Nikolaj er ingen vanlig liten gutt. Vesten satt så stramt at han nesten ikke fikk puste, han fikk ikke rørt hodet og så definitivt ikke spesielt fornøyd ut. Så vi måtte bytte litt rundt, så han fikk storesøsters vest i størrelse 10 til 20 kilo. Han var ikke strålende fornøyd med den heller, men det var hvertfall mulig å puste og røre seg litt. Siden det ikke så alt for komfortabelt ut prøvde jeg å muntre ham opp med en kjeks (barna må jo lære tidlig at alt blir bedre med litt mat). Men det viste seg å være et ondt triks. Korte barnearmer kombinert med gigantisk redningsvest tillater nemlig ikke kjeksspisning. Han prøvde og prøvde. Men armen var rett og slett ikke lang nok til å rekke rundt vesten og inn til munnen. Stakkars liten.

Heldigvis rokket bølgene og lydene han fort i søvn når vi var på båten. Og da var vesten faktisk ganske praktisk. Den var så stor at den fungerte som en liten stabilisator i seg selv. Så når han lå på ryggen og sov lå han helt stille og rolig, selv om bølgene rokket båten. Ikke så galt at det ikke er godt for noe.

Johanne synes det var kjempespennende å være på båt. Det var gøy å se på vannet, på naturen, på fiskene vi fikk fanget. Det var gøy å gjemme seg i kahytten og utforske alle de små hyllene, skuffene og hulrommene til å legge ting i. Og det var selvfølgelig stas å få komme i land og få is!

Men på litt lange turer kunne jo plassen bli litt liten, og da kunne det bli vanskelig å få energien helt ut av den lille kroppen. En dag satt vi og spiste lunsj. Et lite bord med fire voksne rundt, og ei lita jente i midten. Masse mat i små beholdere. Kopper som sto i små hull for ikke å velte over ende. Og noe godt til kaffen, som seg hør og bør. Men Johanne ville ikke spise! En kingsize softis inntatt like før lunsj sørget nok for det. Den førte nok også til ekstra liv i den lille kroppen. Men plassen rundt bordet ble jo ikke bedre for det. Johanne prøvde å krype bak mormor og morfar på den ene benken. Hun prøvde å klatre opp på ripa. Hun prøvde å sparke til bordet for å se om det nå virkelig ikke var mulig å velte koppene.

Heldigvis hadde vi lagt til ved en liten øy, så hun kunne settes i land og løpe litt fra seg. Det var jo gøy! Også for oss som satt ombord og fikk spist lunsjen vår med litt underholdning. Istedenfor å få spark i ryggen og kaffe på brødskiva.

Båten er hvertfall et hit. Vi gleder oss allerede til flere turer neste år.

Takk til kaptein Morfar!.