Turdag i vintervær

I dag har vi vært på tur igjen:-) Vi har ei venninne med barn på samme alder som mine, og som bor en times tid utenfor København. I dag hadde hun en fridag, så vi pakket bilen og tok en tur "på landet". Vi ble tatt med på en tur rund Magelsø, på piknik i vintervær. Det var så fint!

En frossen Magelsø i kupert landskap

For det første var det første gang jeg har kjørt i så steile bakker i Danmark! Det var et landskap formet av isbreer, og i bunnen av en dal lå sjøen. Vi stoppet i en solskrent og hadde piknik, og til tross for frost og snø i luften varmet solen nok til at det var godt å sitte der. Johanne synes det var å spennende å være på skogtur, og hadde god appetitt i solskinnet. Nikolaj har jo egentlig ikke lært seg å sitte helt enda, men han satt rank som en prest på gressbakken.

Dessuten var det godt å komme litt ut i naturen. Etter maten gikk vi rundt vannet, og det er en tur på ca 3 km. Vi gikk på en gjørmete sti som hadde frosset, så takk Simo for vogn med store hjul og fjæring! Det var ikke mulig å bruke ståbrettet, så Johanne gikk det meste av veien. Dessuten var det mange flotte trær å klatre i, så her fikk både mor og datter dagens trim.

Det aller beste med denne turen var likevel at ungene var så flinke. Johanne gikk som sagt fint selv, og Nikolaj sov godt i vogna si. Barna vi var sammen med hadde ikke en så god dag. Minstemann frøs nok, og fikk ikke sove. Vogna hadde små hjul, så det humpet ganske kraftig. Storesøsteren hadde ikke helt vent seg fra formiddagsluren, men ville ikke sove på tur. Samtidig var hun ikke så god til å gå som Johanne, så hun ville sitte mest mulig i vogna - men det humpet jo for mye til at hun hadde lyst til de likevel... Ikke lett å være liten og trøtt på tur.

Ikke nødvendigvis så lett å være foreldre på en sånn tur heller. Når man står mitt ute på landet, på andre siden av en sjø, og det er kaldt og ungen gråter, så er det liksom ikke så mye å gjøre. Man må gå tilbake til bilen, og humping og kulde er det ikke så mye man får gjort noe med før man er fremme. Resultatet var selvfølgelig ganske mye gråt. Grunnen til at jeg synes dette var noe av det beste med turen er ikke hovering - det er det hvertfall ikke grunn til! Det var selvfølgelig herlig at det ikke var jeg som måtte manøvrere vogn med to skrikende unger rundt en islagt sjø. Men jeg synes det er så godt å se at andre også kan ha en dårlig dag innimellom. Da kan jeg liksom slappe litt mer av neste gang, når det er mine unger som ikke er helt fornøyd. Den dagen kommer helt sikkert!