Brødskiver med leverpostei

Nikolaj er i ferd med å avvennes bryst og flaske, og har begynt å spise fast føde. Siden jul har han spist grøt og mos - så fint malt at den nesten er ferdig fordøyd før han får den i munnen. Men nå har han begynt å tygge såpass fint med sine to tenner at han også kan få litt små stykker normal mat.

Vi prøver å gi ham noe av det vi spiser, men delt i små stykker, helt gjennomkokt, og uten salt. Noe er veldig populært, som kokte poteter og fisk, annet  ikke så populært, som spaghetti med kjøttsaus. I dag sto brødskive med leverpostei på menyen. Det var et hit!

Vi begynte med små utskårene biter, som han selv kan male mellom tungen og ganen. Og det går fint. Men han vil gjerne være med å få maten i munnen selv. Det går ikke så fint... Først tar han brødbiten i hånda og klemmer til, så leverposteien tyter ut mellom fingrene. Yummi! Men det får han jo ikke så mye mat i munnen av. Så prøver han å holde skiven med fingrene på begge hender. Det fungerer, men fingrene kommer også først inn i munnen, så i det han skal tygge faller brødet ut igjen. Men det er jo veldig deilig å bite på sine egne fingre, så jeg tror egentlig han er veldig fornøyd likevel.

Nei, det er nok en av oss andre som må stå for matingen. Det kan jo være en prøvelse å se på hvordan han øver seg på tygge maten. Han er jo utrolig flink - og utviklingen er jo enorm.  Men innimellom går jo maten galt i halsen. Heldigvis har jeg førstehjelpskurs, så jeg vet hva jeg skal gjøre hvis det går helt galt - men så langt har det nå aldri gått. Etter en litt hosting og harking får han maten riktig på vei igjen. Og selv om det kan være litt skummelt å se på, så må han jo lære å spise. Jeg traff en førstegangsmor en gang som var så redd for å begynne å gi ungen sin mat.- Hva om han svelger feil og dør, og så er det min feil!!! var hennes argument. Jeg kan godt skjønne at det kan være en terskel å komme over, men strengt tatt vil jeg vel tro det er større sjanse for at ungen stryker med av å ikke få mat, enn av å få det.

Så her spises det leverpostei med alle fingre og hele fjeset - og utover hele bordet, for den saks skyld - og så står vi klar med vaskeklut og heimlich-manøvre til han har lært seg det. Bon appetit!