Rekrutter til Ungdomshuset

Johanne hadde med ei venninne hjem fra barnehagen i dag. Vi hadde en så fin ettermiddag, og jentene lekte veldig bra sammen. Eneste tidspunktet det ble noe hyl og skrik var når venninnas mor kom for å hente.

- Jeg vil ikke hjem! kom venninna plutselig på.
- Jeg vil ikke at du skal gå! kom plutselig Johanne på.

Og dermed ble det satt i gang en innbitt kamp for å slippe å gå hjem. Jeg tror de må ha latt seg inspirere av ungdommene som ikke ville forlate Ungdomshuet i København - dette var en innbitt kamp til tennene. De hadde flere forsøk på "gjør deg tung" teknikken, hvor de bare la seg rett ned og gjorde seg umulig å flytte. De prøvde også på "menneskelige kjeder" hvor de holdt seg fast i hverandres armer og ben. Med en gang vi klarte å løsne et ledd, grep de fatt nye steder. Det hele ble lydsatt med høye skrik og taktfaste slag mot vegger og gulv.

Heldigvis klarte min medmor og jeg å gjøre det til noe humoristisk, og fikk trukket de to hylende krabatene ned trappen. Var litt redd for om noen hoder skulle få seg litt for kraftige slag der de ble slept nedover trinn etter trinn, men de holdt seg sånn fast og gikk sånn inn i rollen som husokkupanter at de ikke enset noe sånt.

Nikolaj ble selvfølgelig inspirert av spetakkelet og hadde det ytterst festelig i bunnen av trappen hvor han la seg ned og hylte høyt. Han la seg også oppå jentene når de kom ned, og hjalp til det han kunne med å holde fast og å trekke tøy av. Stort mer moro kan man ikke ha på en mandagskveld.

Så kom tiden for å få på tøy. Hver gang et bukseben ble trukket opp mot kneet klarte venninnen å sno seg ut av morens grep. Kom et jakkerme for tett på armen kom Johanne til unnsetning og la seg som et menneskelig skjold imellom. Skoene ble sparket veggimellom som om de var oppbrudt brosten.

Det er godt det finnes tålmodige mødre her i verden! Venninna fikk tøy på til slutt, og kunne komme med mor hjem. Tross alt ser jo de to slagkraftige unge pikene hverandre allerede i morgen. I ungdomshuset...eh....barnehagen borti gata.

Synes liksom tiden fra til å ha en treåring til å ha en tenåring plutselig ble faretruende kort. Tror jeg får sjekke rommet til Johanne for hjemmelagde molotov coctails...