Første skritt

Nikolaj har begyndt full tid i barnehagen / vuggestuen. Det har vært en hard tørn for liten og stor. Nikolaj har ikke villet være sammen med fremmede hele dagen, så han har skreket fra begynnelse til slutt. Vi har måttet hente tidligere enn vi opprinnelig hadde tenkt for å prøve å lette innkjøringen noe. Det har vært hjerteskjærende å gå fra ham hver morgen - men heldigvis blir jo ting litt lettere etterhvert.

En positiv side av den tøffe starten er at Nikolaj har innsett at det ikke holder å krype rundt på gulvet når de store barna løper rundt ham. Så torsdag tok han rett og slett sine første skritt! (Trommehvirvel!!!) Det var et stort øyeblikk. Vi sto på kjøkkenet, og han hadde sett at Pappa hadde noe spennende i hånden. Så han tok fire vaklende skritt for å nå sitt mål. Med gele i knærne og en hoftevrikk Ricky Martin ville misunne erobret han for første gang verden på høykant.

Smilet hans var uvurderlig!

(Det tror jeg forøvrig også Ricky Martin ville misunne)

Så i det siste har vi ved enhver mulighet stått på kne og sagt: "kom Nikolaj, kom, kom" med høye stemmer, og håpet han ville gjentatt suksessen. Og det har han gjort! Jeg tror fortsatt ikke han kommer over 5 skritt av gangen, men han har helt klart kommet seg opp i vertikal stilling og betrakter verden fra en ny vinkel.

Ved siden av løper Johanne frem og tilbake og viser hvor flink hun er til å gå. Vi er vel ikke like overrasket over hennes prestasjoner (siden hun tok sine første skritt da hun var 10 mnd). Men vi prøver å heie på henne med like stor entusiasme. Og så er hun jo flink til å oppmuntre lillebror til å gå da: "Kom Nikolaj, kom, kom her".... (hvor kan hun ha det fra?)

Nye positive ringvirkninger: Nikolaj synes ikke det er så ille i barnehagen lenger. Han skriker litt når han leveres, men så hygger han seg resten av dagen.

Det er gode nyheter for liten og stor.