Ett år gammel og en tann fattigere

Så har min lille, store, fantastiske gutt blitt ett år gammel. Det er helt utrolig hvor fort tiden har gått. Fra en liten (eller, egentlig ganske stor), rynkete, hjelpeløs baby, til en robust, nyskjerrig liten mann, med iver etter å oppleve verden. Fra et lite nurk som ikke kunne holde sitt eget hode, spise fast føde eller fokusere blikket, til en sulten liten krabat som står rank i ryggen og får med seg alt som foregår rundt seg.

Fra tannløse gummer til et stort smil med 8 sterke, sunne tenner. Eller...7 sterke tenner er det nå. Han rakk ikke å bli mer enn året gammel før han skulle bevise at vi hadde fått en tøffing i huset, og første tanna røk. Men han har ikke vært i slosskamp. Og selv om han klatrer mye i trappa, opp på bord og opp i vindueskarmer har han ikke falt ned fra noe heller. Nei, gutten sto på et forholdsvis sikkert sted. Mellom bordet og sofaen med både Adam, Johanne og meg sittende ved siden av. Han sto og drakk av et glass vann. Og ikke vet jeg hva som skjedde, men plutselig snublet han, falt ned på gulvet og slo munnen inn i kanten på glasset.

Jeg tok situasjonen ganske rolig og løftet ham opp. Så så jeg at han blødde og tok ham med ut på kjøkkenet for å tørke ham. Så kom Adam løpende etter - med en liten tann i hånda! Da fikk jeg klump i magen, åndenød og vondt i hjertet. Gutten hylte, jeg prøvde å stoppe blødningen og roe ham ned, Adam prøvde å få fatt på legevakta/skadestuen (men hva var nummeret dit?) og Johanne løp rundt og ropte -Vi må til lægen.NU! Med det samme! Skrekkslagne og sjokkerte var vi vel alle sammen!

Men det roet seg jo litt. Blødningen stoppet ganske fort (litt is hjelper på så mangt). Nikolaj stoppet å gråte - ifølge legen var det ikke så smertefullt (hvertfall ikke for Nikolaj, tror ikke han vurderte smerten Adam og jeg opplevde). Og Johanne fikk forklart at man ikke vanligvis mister tenner av å drikke vann.

Så nå venter vi på time hos tannlegen og ser på lillegutt med sitt skjeve smil.

Det er en tøff liten ettåring vi har i huset!