Sykkeltrening

Det er bare å inrømme: Jeg er ikke spesielt god til å sykle. Ikke en god egenskap å mangle når man har valgt å bosette seg i Danmark. Men etter et kraftig fall på sykkel som 12-åring (og dertil enorme tannlegeregninger som aldri stopper å komme) er jeg utstyrt med en sunn smule skepsis.

Jeg prøver iherdig fra tid til annen. Som når vi skulle på sykkeltur med klassen på ungdomsskolen. (Tror aldri jeg har sett lærer'n min så sinna, han nekta å tro det var mulig å sykle så sakte som jeg gjorde. Men det gjorde jeg altså).  Eller når jeg bodde i Bergen sentrum og studerte på NHH og ikke hadde råd til busskort på slutten av semesteret. (Bakker, regn og vind er ikke det som gjorde sykkelgleden min større).

Men i Danmark er jo forholdene lagt naturlig, godt tilrette for å komme seg frem på jærnhesten. Jeg liker best de stille områdene og på tidspunkter hvor det ikke er så mange ute på tur. Prøvde å sykle på jobb noen ganger når jeg bodde i byen. Men det ble jeg nødt til å holde opp med. I et kobbel med syklister på en smal sykkelsti, med stor biltrafikk rundt, og rigide trafikkregler er det streng kustus for hva man kan og ikke kan gjøre. Man kan for eksempel ikke kjøre for sakte. Ikke slingre. Ikke skvette fordi det kommer noen fra høyre og på ren refleks prøve å slenge seg til venstre. For en dårlig syklist er det vanskelige vilkår. Jeg endte som oftest bakerst sammen med en gammel dame med overlesset sykkelkurv. Med sykkelhjelmen på skjeve, et krampeaktig tak på styre og med panikk i blikket.

Jeg har den siste tiden begynt å forberede meg på å skulle tranportere ungene til å fra barnehagen. På sykkel. Det er ikke lange stykket, og det er sykkelsti hele veien, så det skulle være overkommelig. Det slo meg at det ville være en god ide å ta med meg sykkelen på toget, for så sparer jeg noen minutter på turen til og fra jobb også. Med kort margin fra arbeidsslutt til barnehagen lukker er det jo viktig å spare så mye tid som mulig. Men med mine sykkelferdigheter var det ikke så enkelt å få med seg sykkelen på et overfylt tog. Jeg tror jeg ga mine medpassagerer en god latter allerede når jeg skulle få sykkelen opp på perrongen. Det er en smal rampe på siden av trappen som akkurat har plass til sykkelhjulet. For meg var det en utfordring å treffe rampen, å forbli i rampen, og å ha krefter nok til å rulle sykkelen oppover en steil trapp. Forundrer meg ikke om jeg en dag mister sykkelen og blir skubbet ned fra øverste trinn av mitt eget sykkelstyre.

Så skal jo sykkelen inn på toget. Det er egne sykkelvogner og man skal sette bakhjulet inn i en holder. Men disse sykkelvognene er overfylte når jeg skal på (etter at det ble gratis å ta med sykkel er det mange som har tenkt som meg - det er kjekt med sykkel også når du kommer frem).  Og hvis man er så heldig å få plass skal man presse seg inn i den fulle togvognen og manøvrere sykkelen inn på plass. Med bakhjulet først. Jeg snubler over pedalene, får ikke sykkelen til å stå med hverken holder eller støtte og står selvfølgelig på feil side når jeg prøver å presse sykkelen på plass. Så jeg må gå rundt (uten å miste sykkelen) og prøve igjen.

Vet ikke om dette frister til gjentagelse...

Siste utfordring tok jeg fatt på i går. Kan jo ikke bare sette barnehagebarnet bak på sykkelen lenger. nå er det TO som skal med - og vi har gått til innkjøp av en sykkelhenger. Adam er en dreven syklist, og har til nå hatt ansvar for hengeren. Men vi kan jo ikke hente og levere sammen, så nå måtte jeg også lære det. Så i går dro vi på sykkeltur hele familien. Adam syklet glad og tilfreds avgårde. Bak kom jeg svettende, prustende og pesende med en sykkelhenger med to barn bakpå.. Etter å ha handlet på veien ble det enda tyngre. Og jeg som klager på at det ikke er nok bakker i Danmark - i går syns jeg bakkene hadde blitt gigantiske.

I tillegg til å passe på meg selv, sykkelen og mine medtrafikanter skal jeg jo nå passe på et lite telt på to hjul som henger en knapp meter bak meg. Jeg må passe på å ikke komme for langt ut til sidene. Jeg må passe på farta i bakker fordi jeg er tungt lesset. Og jeg må passe på at det rykker i sykkelen når jeg svinger (som om jeg ikke er ustødig nok fra før) Men vi kom jo frem. Ungene var blide og fornøyde. Og jeg tror jeg er klar til å prøve alene mandag.

Dette må være hva de kaller god integrering! Noen som vet om barnehagelevering med sykkelhenger gir ekstra poeng til statsborgerskapsprøven?